Bare 8 prosent av de spurte mener regjeringen lykkes i arbeidet for å begrense utslippene av klimagasser, viser TNS Gallups spørreundersøkelse Klimabarometeret for 2016.
Når regjeringen skal gis terningkast for innsatsen, er terningkast 3 det vanligste svaret.
NTNU-professor Knut Holtan Sørensen er ikke overrasket. Han mener de spurte bare har svart korrekt på spørsmålet.
– Folk ser at det ikke skjer noe særlig, sier Sørensen til NTB.
– Det er bare en realitetsorientering, slik jeg ser det. Det ville vært overraskende om de fikk et høyere terningkast, sier han.
En liten framgang
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) velger på sin side å se positivt på det når han får se tallene fra Klimabarometeret.
Han biter seg merke i at regjeringen får et marginalt bedre terningkast i år enn i fjor, selv om godt over halvparten av de spurte fortsatt gir regjeringen terningkast 3 eller dårligere. Snittet ligger på 3,1 – mot 3,0 i fjorårets undersøkelse.
– Det er en liten framgang fra i fjor, så det går riktig vei, sier Helgesen.
– Jeg tror karakteren kan øke når flere opplever effekten av de langsiktige klimatiltakene våre. Opptrappingen av jernbaneutbyggingene vil folk merke mer om noen år, når togene går enda oftere og blir mer presise, sier han.
Det hører med til historien at også de rødgrønne fikk terningkast 3 før regjeringsskiftet i 2013. Det nye byrådet i Oslo gjør det noe bedre og får 3,3 i snitt på terningen.
- Ufortjent høy karakter
Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom mener på sin side at terningkastet er alt for høyt.
- En treer på terningen er ufortjent høyt. Et par uker etter at miljøminister Helgesen signerte klimaavtalen fra Paris, deler oljeministeren ut nye tillatelser til oljeleting i Barentshavet. Regjeringa viser fullstendig mangel på respekt for framtida og oss unge, sier Anna Olerud, sentralstyremedlem i organisasjonen. Hun viser til regjeringas utdeling av letetillatelser i 23. konsesjonsrunde.
Olerud mener terningkast én er mer passende.
Vil ha større innsats
Nesten halvparten av de spurte, 48 prosent, sier de mener norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslippene av klimagasser i Norge.
Helgesen sier det bare er bra at folk ber politikerne om å gjøre mer.
– Klimatiltak er ikke alltid populære, så det er positivt at flere vil støtte opp om dette, sier han.
Ifølge Sørensen kan for svak politisk innsats også føre til at folk slutter å ta klimasaken på alvor.
– Våre egne undersøkelser viser at ganske mange tror det ikke kan være så veldig farlig med klimaendringene, siden saken får så lite politisk oppmerksomhet, forklarer han.
Bekymringen varierer
Klimabarometeret viser at nordmenns bekymring for klimaendringene svinger fra år til år, men at tendensen over tid har vært noe fallende.
I årets barometer sier 46 prosent av de spurte at de er bekymret for konsekvensene klimaendringene kan få for dem selv og deres egen familie, mot 60 prosent i 2010.
Tre av fire sier de ser positivt på framtida generelt, mens 58 prosent ser positivt på at verden vil lykkes i innsatsen for å kutte utslippene.
– Folk er prinsipielt optimistiske. Hadde de vært realistiske, ville de både svart og stemt annerledes, sier Sørensen.
Pessimistiske MDG-ere
MDG-velgerne er de klart mest pessimistiske. Selv om også et flertall av disse ser positivt på framtida generelt, er bare én av fire spurte positive til at verden vil lykkes i å få utslippene ned.
Ifølge Sørensen ser bekymringen også ut til å ha sammenheng med variasjoner i værhendelser fra år til år.
– Folk som har vært utsatt for ekstremvær eller flom, er mer bekymret enn de som ikke har registrert slike hendelser, forklarer forskeren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.