Det var grillpølser og blått lys på Sundvolden hotell mandag kveld. Det var store glis fra Høyre- og Fremskrittsparti-folk. Men for de to partiene Høyre og Frp er avhengig av støtte fra, må det ha vært en dyster forestilling.
Den blåblå regjeringsplattformen er et omfattende dokument på hele 75 sider med smått og stort. De to partiene har derfor valgt å løfte frem åtte områder. Det er klokt for å gi det hele en retning og for å fortelle velgerne hva regjeringen faktisk ønsker å gjøre.
Høyre-leder og påtroppende statsminister Erna Solberg kalte det «åtte satsingsområder» og «åtte prosjekter som for oss er de åtte viktigste prosjektene».
Den største overraskelsen er at klima ikke er blant dem. For Venstre-leder Trine Skei Grande og Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide må det oppleves som en knyttneve i magen. For Venstre og KrF er klima en hovedsak.
Men kontrasten er også skarp til Erna Solbergs egen landsmøtetale i mai. I den omtalte hun klimautfordringen som «vår tids største utfordring». Hun så klima også som en mulighet for Norge.
«Å bidra til å løse klimautfordringen kan bli en ny norsk suksesshistorie, med nye fremtidsrettede arbeidsplasser,» sa Solberg i mai.
Det Solberg i mai mente var «vår tids største utfordring», er i oktober ikke en gang på topp-åtte-listen over Solberg-regjeringens viktigste prosjekter. Hvor lang måtte den listen vært for at klima skulle fått plass? Det er ikke godt å vite.
Hva er hendt siden mai siden klima har rast nedover prioriteringslisten til Erna Solberg? Det er i alle fall ikke forskningen som har gjort klimaproblemet mindre. Den første delen av den nye hovedrapporten fra FNs klimapanel ble lagt frem for bare en drøy uke siden. Den dokumenterer tydelig at det haster med en omlegging dersom togradersmålet skal holdes.
Klima blir også en av den nye regjeringens største internasjonale utfordringer. I løpet av de fire årene Solberg ønsker å regjere, er målet blant annet å få på plass en ny internasjonal klimaavtale i 2015. I regjeringsplattformen fra Høyre og Frp er det ikke en eneste ny tanke om hvordan Norge skal bidra til å få til det.
Da Solberg ble spurt om hvorfor klima ikke er blant de åtte toppsakene, svarte hun ved å vise til at klima er «godt omtalt i dokumentet». Hun viste til at regjeringens klimapolitikk skal «bygge på klimaforliket». Og hun svarte at klima ikke var blant de åtte punktene fordi de to partiene der hadde valgt å trekke frem områder der de vil gjøre noe som er annerledes enn den rødgrønne regjeringen.
Det hørtes mest av alt ut som en ganske spinkel bortforkl#229. I dokumentet står de åtte prosjektene under overskriften «Viktige satsingsområder». Klima er ikke viktig nok for Høyre og Frp til å komme med.
I dokumentet står det også at regjeringen skal «forsterke klimaforliket». Den skal altså gjøre noe annerledes. Problemet for Solberg og Jensen er at de ikke ser ut til å vite stort om hva de skal gjøre annerledes. Da Jensen fikk spørsmål om hvordan klimaforliket skal styrkes, hadde hun ikke noe svar. Hun kom heller ikke på at de to partiene faktisk vil sette ned en ny grønn skattekommisjon.
Det ser med andre ord ut til at i klimapolitikken mangler Solbergs regjering nye ideer og bedre løsninger.
Solberg sa at regjeringsplattformen er «en politikk for fire år i et generasjonsperspektiv». På få områder er generasjonsperspektivet viktigere enn i klimapolitikken.
Men signalet Solberg og Jensen sender med sin regjeringsplattform er dette:
Klimapolitikken er den blåblå regjeringens hvileskjær.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.