Kvart halv seks lørdag ettermiddag samles verdens klimaministre for å si ja eller nei til forslaget til klimaavtale som Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius la frem tidligere i dag.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier hun tror avtalen blir vedtatt, men at det fortsatt ikke er sikkert.
- Nå holder verden pusten, sier Suntoft, og viser til hva Fabius sa da han presenterte avtalen.
- Vi tror Frankrike har klarert ut de siste punktene så teksten vil kunne gå gjennom. Men vi kan ikke være sikre. Det vil være spennende til siste slutt om noen land vil be om ordet fra gulvet og be om endringer, sier Sundtoft.
Avtalen innebærer blant annet dette:
- Den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader, og man skal bestrebe seg på å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
- Partene skal legge frem nye utslippsmål hvert femte år. Forpliktelsene som så langt er sendt inn, er langt fra tilstrekkelige til å nå et togradersmål - eller et 1,5 gradersmål.
- Et langsiktig nullvisjon, det man i løpet av andre halvdel av århundret skal ha en balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser (utslippsnøytralitet)
- En åpning for markedsmekanismer, der land kan samarbeide om å redusere utslippene.
Bra pakke
Da Fabius presenterte teksten i plenum på klimakonferansen, la han vekt på at avtalen representerer den best mulige balanse, der ingen har fått gjennomslag for alt, men der alle kan reise hjem med hode hevet og ha fått gjennomslag for noe viktig.
Sundtoft sier Norge ikke har fått gjennom alt, men hun sier seg fornøyd.
- Den overordnede pakka er bra. Parisavtalen vil sette en ny kurs, sier Sundtoft.
Norge har hatt tre hovedkrav inn i forhandlingene, og disse er i større eller mindre grad med i avtalen som ligger på bordet.
- Et mål om klimanøytralitet innen 2050.
- Oppdatering av utslippsforpliktelsene hvert femte år
- Et forpliktende rapporteringssystem
- Når vi nå leser igjennom avtalen er vi fornøyde, selv om vil selvfølgelig ikke har fått gjennom alt vi har ønsket, sier Sundtoft en drøy halvtime etter at partene hadde fått utlevert teksten.
Hun legger til at det har vært lange diskusjoner om ordbruken rundt det langsiktige målet om klimanøytralitet, men at hun er godt fornøyd med den formuleringen som nå ligger inne.
Norges forhandlingsleder, Aslak Brun, sier avtalen ikke blir like sterk som Norge hadde ønsket når det gjelder landenes forpliktelse til å rapportere hvordan utslippene utvikler seg.
- På rapportering ble det en noe svakere tekst enn vi ønsket. Kina og india ville ikke gi opp dagens rapportering som skiller i-land og u-land. Men det som ligger der gjør at vi kan forstå og sammenligne utslippskuttene fra alle landene, sier Brun.
Reaksjonene fra miljøbevegelsen har gjennomgående vært positive, samtidig som mange peker på at avtalen må få konsekvenser for norsk oljenæring.
– Dersom denne avtalen blir vedtatt sender den et svært sterkt signal til Norge og andre land om å gjøre langt mer for å bygge en fremtid uten utslipp, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Høy terskel
Det var litt før klokken tolv lørdag formiddag at Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius presenterte det endelige forslaget til klimaavtale på FNs klimatoppmøte i Paris. Først halv to, da teksten var oversatt til seks språk, fikk partene den delt ut.
Brun peker på at det er uvanlig at presidentskapet oversetter teksten før den deles ut, og at Frankrike på denne måten har gjort terskelen enda høyere for å prøve å få gjort endringer i teksten.
Fabius sa fredag at det nå er "take it og leave it".
Fabius hadde først innkalt partene til plenumsmøte kvart på fire , men tidspunktet er nå skjøvet til halv seks lørdag kveld. Først etter det blir det klart om avtalen blir vedtatt.
De konkrete utslippskuttene hvert land forplikter seg til, hadde landene sendt inn i forkant, og har vært kjent i god tid før klimatoppmøtet startet. Norges forpliktelse er å redusere utslippene med 40 grader innen 2030. Utslippene landene har forpliktet seg til, vil innebære en temperaturøkning på anslagsvis 2,7 grader.
