Stortinget skal i høst behandle statsgarantien for Oslos søknad om å få arrangere OL i 2022. Mye tyder på at saken blir en arena for hestehandel mellom Høyre og Arbeiderpartiet om rundt en måned. Høyres stortingsgruppe er overveiende for, men statsministerens eget standpunkt vil hun ikke ut med. Arbeiderpartiet mumler. Det hører til sjeldenhetene at undertegnede strekker våpen sammen med Fremskrittspartiet, men Siv Jensen og partiet har opptrådt forbilledlig klart her. De sier nei uten «mulighetsrom», som det kalles i OL-svadaen.
«Tåpenes sammensvergelse» er tittelen på John Kennedy Tooles eventyrlige roman fra 1980, og beskriver den tsunamien av OL-bullshit som bølger mot oss om dagen. Den ene ridderen etter den andre kommer inn på arenaen, snubler i føttene sine og faller på fleisen. Som om det ligger en desperat plan bak.
Det nærmer seg øyeblikket da Oslo2022 vil sette inn sitt dødbringende Wunderwaffe: Prinsesse Märtha Louise.
Gerhard Heiberg har selvsagt hatt munnkurv, noe som kniper viktige prosentpoeng. Idrettspresident Børre Rognlien fyker rundt og flytter målstengene. De har for lengst slukt kortsiden av banen og spiser seg inn mot midtlinjen på begge flanker. Etter å ha forsikret at 60 prosent av folket må stille seg bak for at vi skal sende inn en søknad, landet Rognlien i september på at folket ikke vet sitt eget beste.
Der har han støtte av Fabian Stang, mannen ingen er kar om å huske hvordan ble ordfører i Oslo. Fabian mener at OL-motstanden er infisert av følelser (i motsetning til pro-lobbyen, som er nøktern og rasjonell). Demokrati er det heller ikke så nøye med: «(...) noen ganger er det politikernes plikt å se inn i fremtiden uten å forholde seg til en og annen meningsmåling», sa Stang til VG i juni.
Les også dokumentaren i DN lørdag:
OL- rigget
(krever innlogging)
Jurist Geir Lippestad har åpenbart hatt åndelig drypp og fått landsfadergriller av all åtgaum for sin innsats i Breivik-saken. Innlegget i Aftenposten mandag om hvorfor OL er «et viktig samfunnsprosjekt» – spesielt for dem som står utenfor samfunnslivet eller har nedsatt funksjonsevne – signerte han med «Geir Lippestad, pappa i en mangfoldig familie hvor alle ønsker å delta». Og vrøvlet går videre: « ... så kan vi alle drømme om at OL blir et hjerte som slår for et bedre samfunn.» Vi har å gjøre med et bløtkokt egg.
Hakk i hæl på Lippestad snubler den tidligere populære trønderordføreren Marvin Wiseth inn. Wiseth har en viktig oppgave her, nemlig å personifisere OL-entusiasmen nord for Dovrefjell. Den er nemlig laber. Marvin er blitt rausere med andre folks penger siden den gang han selv måtte balansere budsjetter, og han mener OL-motstanderne er noen kjipe og smålige stakkarer. Det er noe galt med tonefallet også: «Nei-ene ropes, mens ja snakker med innestemme», skriver Wiseth.
La oss se litt på dette med «innestemmen». Noe av det mest provoserende er at fellesskapet – som altså er overveiende mot – finansierer lobbyarbeidet for OL. Skattebetalerne lønner Oslo2022, en heltids tåketalegenerator som smykker seg med tittelen «etat». Lobbyen er så generøst budsjettert at den har egne «avdelingsdirektører» for marked og kommunikasjon, kultur og design, og så videre – hele seks direktører i alt. Idrettsforbundet har engasjert beryktede First House for å vinne OL-kampen.
Når denne gjengen skal snakke saklig og lavmælt, er det ikke grenser for påstander. OL både styrker immunforsvaret og renser kroppen for tungmetaller. Her er en favoritt fra Eli Grimsby, slangeoljedirektøren i egen høye person: «Et OL vil kunne legge til rette for minst 2000 lærlingplasser innenfor fagretninger som bygg og anlegg, ikt, elektro, service og helsefag.»
Les også :
OL- rigget
(krever innlogging)
Bortsett fra dem som hever lønn for å fortelle eventyr, altså en hel bøling, er det ikke lett å forstå hva som driver lobbyistene. Petter Stordalen er kanskje unntaket. Dersom jeg selv hadde fått ideen til et Egon Olsen-opplegg som garantert ville gi én til to milliarder rett i lomma, hadde jeg selvfølgelig støttet den offentlig.
Men Støre? Hvorfor går Jonas Gahr Støre inn for dette, på tvers av flertallet i hans eget parti? Hvis vi skal spekulere: Støre har et imageproblem å bestyre. Hvis han for et bagatellmessig beløp (50 milliarder eller så) kan fremstå som en som «er med på notene» og «unner folk en fest», vil velgerne kanskje glemme at han skjønner fransk og refleksmessig tar gaffelen i venstre hånd.
Noe av det mest motbydelige ved OL-lobbyen er hvordan representanter for samfunnseliten plutselig renner over av folkelighet. Et klassisk innlegg fra Olaf Thommessen (som også skjønner fransk) beskriver OL-motstanderne som «snobber av verste sort» som «ler over rødvinsglassene». Et annet sted maler han apokalyptiske vyer: «Fremtiden til Oslos østkant og hele det norske integrasjonsprosjektet står på spill» dersom vi ikke får noe OL. Thommessen får hat trick med denne fra 2013, da han kalte vinter-OL «et sosialistisk kinderegg av revolusjonære dimensjoner!». (Husk innestemmen, Olaf!)
Til rikståpe må vi likevel kåre kommunikasjonsrådgiver (!) i Geelmuyden.Kiese Martin Stenstad, som er flittig sitert på at det er idrettstaperne som ikke unner folk et OL: «Å se verden fra reservebenken gjør noe med forholdet til idretten. Det forstår jeg.»
La oss et øyeblikk se på hva slags fest de går inn for. Dyden på dette fesjået, både foran og bak, ble tatt i 1936. Det er 78 år siden. Det tilårskomne ludderet ble sist hørt ytre halvhjertede stønn med Russlands imperialistiske diktator pesende oppå seg. Hva slags «forbrødring» Sotsji-lekene inspirerte, har det siste halvåret i Ukraina vist oss.
Jo, men hva med den olympiske ånd? Med idealismen, sportsånden og fair play? Det er verdier som bør tåle en støyt.
Den olympiske ånd sitter for tiden i ventecelle i Sør-Trøndelag tingrett. Ånden ønsker tilståelsesdom for å slippe å forklare seg i retten, og tiltalen er på seks punkter hvorav det groveste er falsk anklage. Norges største OL-håp i Sotsji 2014 har ikke bare totalvraket en sponset Audi med 1.65 i promille, men har gjentatte ganger i avhør påstått at det var kameraten som kjørte. Sic transit gloria mundi.
Torgrim Eggen er forfatter og kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.