En avtale mellom Hellas og landets kreditorer kan komme i løpet av få dager, sa en optimistisk gresk statsminister Aleksis Tsipras, etter at han onsdag kveld spiste middag med president Jean-Claude Juncker i Europakommisjonen.

Det ble gjort «fremskritt i å forstå hverandre posisjoner», men ingen avtale ble gjort. «Intenst arbeid vil fortsette», het det adskillig mer avmålt erklæring fra Europakommisjonen etter møtet.

Mønsteret har vært det samme etter talløse «siste frist-møter» mellom Hellas, EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) de siste månedene. Tsipras er konstant optimist, om ikke av annen grunn så for å unngå en bankpanikk i Hellas. Men han har heller ikke bøyd av for kreditorenes krav om reform i det greske pensjonssystemet og offentlig sektor.

Forskjellen denne gangen er at den greske statskassen er i ferd med å renne tom. Landet kan sannsynligvis skrape sammen 300 millioner euro til å betale avdrag som forfaller fredag denne uken, men ikke tilsammen 1,7 milliarder euro som forfaller i løpet av de neste to ukene.

Hvis ikke Hellas betaler vil det være første gang på 70 år et utviklet land misligholder et lån fra IMF. Den politiske runddansen vil være over ,og ingen kjenner konsekvensene.

Mandag møttes kreditorene i Berlin og ble enige om et «siste tilbud» til den greske regjeringen. Blant kravene er et budsjettoverskudd, før rentebetaling, på et prosent av bnp i år, og så opptrapping til 3,5 prosent i 2018.

Hovedproblemene er likevel politiske. Det er bred forståelse for at Hellas har minimale sjanser for å nebetale gjelden på 320 milliardene euro - 177 prosent av bnp - landet skylder sine kreditorer. En ny støttepakke, og etterhvert trolig en gjeldsnedskrivning er sannsynlig.

Kreditorlandene finner det likevel meningsløst å helle mer penger ned i det greske svarte hullet, så lenge regjeringen ikke gjør noe med landets strukturelle problemer: Omfattende korrupsjon, et skattesystem som ikke fungerer, en offentlig sektor som er sterkt overbemannet målt mot sammenlignbare land og et pensjonssystem som ikke er bærekraftig.

Den venstreradikale greske regjeringen er imidlertid sterk motstander av å ta noe som helst diktat om hvordan landet skal styres. Statsminister Tsipras er presset av venstrefløyen i sitt eget Syriza-parti, som nekter ethvert kompromiss.

Frykten for konsekvensene ved mislighold får likevel de fleste observatører til å tro at Tsipras vil bøye av. Blant dem som deltok i samtalene onsdag kveld håpet flere at en avtale kan være på plass før 11. juni da representanter for eurolandgruppen skal gjøre klart for et ministermøte uken etter.

Målt etter erfaringene de siste månedene er det likevel mest sannsynlig at en avtale – hvis den kommer – først lander enda nærmere aller siste frist. Ved slutten av måneden avsluttes uansett den fire måneders forlengelsen av støtteavtalen med Hellas, og det hele vil være.

For dem som har vært involvert i måneder med snakk som ikke har gitt resultater vil det være en lettelse – enten det går sånn eller slik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.