Fritt for å ikke ha feil hudfarge på jusstudiet

Juridikum er sterkt konkurransepreget og advokatbransjen konservativ. Begge deler er trolig med å forlenge den hvite manns dominans på toppene.

Ole Henrik Wille (fra venstre), Nadia Shah og administrerende partner i Wikborg Rein innrømmer at de ikke har knekt innvandrerkoden.
Ole Henrik Wille (fra venstre), Nadia Shah og administrerende partner i Wikborg Rein innrømmer at de ikke har knekt innvandrerkoden.Foto: Javad Parsa

Med jevne mellomrom tyter det ut i det offentlige rom: Det er ikke noe spesielt hyggelig miljø på jusstudiet. Det er tøft å komme inn, og knapt noe annet sted betyr karakterer like mye gjennom hele studieløpet. «Alle» hiver seg inn i kampen om snitt mellom A og B og de gjeveste jobbene, enten det er lovavdelingen i justisdepartementet og regjeringsadvokaten i offentlig sektor, eller en klatrejobb i et av de store forretningsjusselskapene i privat.

En undersøkelse blant jusstudenter fra 2014 viser at halvparten mente det fantes en negativ konkurransekultur på studiet. Siden den gangen er kravene til opptak bare blitt strengere. Prestasjonskulturen kan være med å forklare hvorfor oppsiktsvekkende mange jusstudenter har opplevd diskriminering på grunnlag av etnisitet eller religion.

Tallene kommer frem i en blodfersk undersøkelse utført av Juristforbundet blant medlemmer i offentlig og privat sektor, og blant jusstudenter. Totalt rapporterer nesten hver fjerde respondent at de har opplevd en eller annen form for diskriminering. Dette er selvrapportering, og dermed subjektivt. Mens jurister i arbeidslivet rapporterer at kjønn utgjør grunnlaget i 70 prosent av tilfellene og etnisitet i ni prosent, er de tilsvarende tallene blant studenter 44 og 39 prosent. Bare én av ti hendelser blir rapportert. Studentene vet ikke hvor de skal henvende seg eller har ikke tro på at det vil føre noe sted.