Utsiktene som skremmer investorene mer enn noe annet

Regjeringen la mandag frem nok en krisepakke. Det var nødvendige ekstrabevilgninger til kommuner som sliter med ekstra utgifter til smittesporing og det var litt mindre nødvendige penger til næringsutvikling i distriktene.

Samtidig plusser regjeringen på budsjettene for å hjelpe kultur, idrett og frivillig sektor som har fått inntektene barbert som følge av smitteverntiltak. Og en ny kontantstøtteordning til det hardt rammede reiselivet.

Beskjeden fra sistnevnte var klar: «Det er gledelig at regjeringen kommer med friske midler, men vi frykter det ikke er nok», uttalte Ivar Horneland, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

Det er ikke underlig at reiselivet ser noe mørkt på utsiktene. Stigende smittetall i flere land, fikk bank og reiselivsaksjer til å falle på europeiske børser ved inngangen til uken. Det som trolig skremmer investorene mer enn noe annet, er utsiktene til nye nedstengninger. Det vil ramme store deler av økonomien, men det vil gjøre aller vondest for reiselivsbedriftene.

Og selv om man skulle unngå stengte økonomier, ser det jo ikke særlig lyst ut for den som lever at turisme i en eller annen form. Horneland mener næringen inneværende år vil oppleve et omsetningsfall i størrelsesorden 80–90 milliarder kroner. Det sier seg selv at flere bedrifter vil måtte stenge.

I første omgang skal den nye tilskuddsordningen for reiselivet vare ut desember.

Problemet for politikerne er at de ikke bare kan fortsette å bla opp dersom ting ikke bedrer seg. I et optimistisk scenario er muligens næringen tilbake til en tilnærmet normal situasjon en eller annen gang neste år, men det forutsetter trolig medisinske gjennombrudd som en vellykket vaksine. Kommer ikke det, kan krisen bli lenger.

Da blir det også mer tvilsomt om det er fornuftig å holde bedrifter i live med kunstig åndedrett.

Å betale bedrifters faste kostnader med penger fra fellesskapet, gir også en bismak av en annen grunn. DN skrev nylig om DNBs halvårlige investorundersøkelse i næringseiendom.

Den viser at de store aktørene har kommet seg svært godt gjennom de seks første månedene med koronakrise. Ifølge DNBs Thomas Ramcilovic er det gitt minimalt med leiefritak. Til tross for at norsk økonomi har vært inne det største fallet i moderne tid, anslår han eiendomsinvestorene har fått inn over 90 prosent av leien.

Noe av forklaringen er åpenbart at bedriftene fikk dekket deler av sine faste kostnader med regjeringens kontantstøtteordning. Uten denne støtten, er det sannsynlig at de store eiendomsinvestorene hadde vært nødt til å gi større innrømmelser overfor kundene.

Det betyr ikke at det nødvendigvis var galt å gi bedriftene kontantstøtte, men det viser incentivproblemet i slike ordninger. Når staten trår til, er det andre som ikke gjør det.

Å støtte reiselivsnæringen nå er antagelig nødvendig for å hindre massedød. Men som annen koronastøtte, må den ha en utløpsdato. Næringen vil ganske sikkert be om forlengelser når ordningen tar slutt ved årsskiftet.

Det er ikke noe som bør gis automatisk.