Brukte 30.205 kroner per innbygger på kommuneadministrasjon

- Vi får som oftest topp- eller på bunnrangering. Det blir sjeldent midt-på-treet-plassering, sier Tor Erling Skare, fungerende ordfører på Utsira, landets minste kommune i folketall.

Den lille kommunen i Rogaland er kanskje den kommunen som utmerker seg mest på årets kommunebarometer fra Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) - på godt og vondt. Kommunen har på den ene siden landets laveste sykefravær og lav arbeidsledighet, på den andre siden en høy andel eldre i forhold til unge og lavt utdanningsnivå.

Utsira er også den kommunen som brukte mest på kommuneadministrasjon i fjor - over 30.000 kroner per innbygger. Det er femten ganger mer enn kommunene med lavest administrasjonskostnader.

Hvert år siden 2006 har NHO kåret årets mest bærekraftige og attraktive kommune i Kommune-NM. Dagens Næringsliv publiserer en rekke artikler og reportasjer basert på undersøkelsen.

• Se resultatliste for kommune-NM og søk etter din kommune her (DN+)

- Typisk

- Det er typisk at små kommuner har større administrasjonsutgifter per innbygger enn store kommuner, sier Lars-Erik Borge, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU i Trondheim.

Landets minste kommune Utsira, med sine 209 innbyggere, må betjene samme administrasjonskrav som en storkommune. Når kostnadene deles på innbyggertall, blir forskjellene enorme.

• Les også: - Noen må våkne og begynne å satse på lokalsamfunnene

 

Her er oversikten over de ti kommunene som bruker mest på administrasjon:

*Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger i 2015.

Like kommuner har store utgiftsgap

Det som imidlertid er interessant, mener Borge, er at det også er store forskjeller på kommuner som har samme antall innbyggere.

Et eksempel er Suldal i Rogaland, som hadde langt over dobbelt så høye utgifter som en kommune med samme folketall.

Suldal med sine 3.903 innbyggere hadde 5.420 kroner i lønnskostnader til administrasjon per innbygger i 2015, ifølge Kostra- og SSB-tall sammenstilt av Ny Analyse. Skiptvet i Østfold har nesten likt innbyggertall, 3.742, men hadde bare 2.279 kroner i samme utgifter.

- I disse tilfellene har kommunen en effektiviseringsutfordring, sier NTNU-professoren.

Borge peker på at noen analyser viser at små kommuner med høye inntekter, noen ganger ekspanderer administrasjonen og får høye administrasjonskostnader, i stedet for å bruke pengene på tjenesteproduksjon.

• Les også: Dette er Norges «sykeste» kommuner

- Stordrift-kommuner minsker kostnader

Terje Strøm, daglig leder i Ny Analyse, viser til deres eget byråkratibarometer for 2016. Også her kommer lille Utsira dårlig ut - og får en 424. plass.

- Vi ser at de kommunene som har bikket 15.000 innbyggere, kommer bedre ut. De får fordelt kostnadene på langt flere innbyggere, og kan drive stort, sier sjeføkonomen.

Alle kommuner trenger en rådmann, en jurist og en økonom, og kanskje en som jobber med it, i tillegg til politisk administrasjon. Når man først har en tverrfaglig gruppe på 6-10 personer, så dekker man mye, mener Strøm.

- Da trenger ikke kommunen å doble administrasjonen, hvis den får dobbelt så mange innbyggere.

• Les også: Her slår eldrebølgen inn

Strøm peker allikevel på at det er store lønnsforskjeller i kommunene. Ny Analyses barometer viser for eksempel at politikerne som regel betales alt fra 120 kroner til 500-600 kroner per innbygger. I de helt minste kommunene er lønningene opp mot 2.500 til 3.000 kroner per innbygger.

Her er oversikten over de ti kommunene som bruker minst på administrasjon:

*Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger i 2015.

- Godt argument for kommunereform

Storkommunene har de laveste administrasjonskostnadene. På topp ti-listen finnes nesten utelukkende kommuner med 12.000 innbyggere og oppover, med unntak av litt mindre Våler og Marker.

- Ser man på kostnadene alene, skulle det gi sterke argumentet for at det bør bli færre og større kommuner i Norge. Men bildet er klart større en det, sier Strøm.

Han understreker at oversikten over administrasjonskostnader i kommunen er en indikator på effektiviteten, men at det ikke sier noe om kvaliteten.

 

Følg markedet på DN Investor

Les mer på DN.no:
Leilighetsprisene steg 123 prosent raskere enn eneboligprisene

Dette kan avgjøre om du blir en supersjef

Svak økning i oljeprisen mandag

Beste siden 2008: Båtsalget opp av bølgedalen  (DN+)

Anbefalt fra DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.