Kommunen har reist seg fra bakevja ved å konkurranseutsette de kommunale tjenestene, mener tidligere ordfører.
Publisert:
Oppdatert:
Tidligere ordfører Helge Andre Njåstad håper andre kommuner følger Austevolls eksempel og setter ut de kommunale tjenestene til private. Foto:
(Foto: Øyvind Elvsborg)
Mer...
Aurora Anderssen Hannisdal
- Vi var den kommunen i landet som var verst stilt økonomisk. Over fem år hadde Austevoll skaffet seg et underskudd på 45 millioner kroner.
Helge André Njåstad, stortingspolitiker for Fremskrittspartiet, var ordfører i Austevoll fra 2003 - 2013. De ti årene sto det dårlig til med kommunen.
Nå er kommunen kåret til Norges sjette beste av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Når det gjelder kommuneøkonomi får Austevoll topplassering.
NHO har kåret årets mest bærekraftige og attraktive kommune i Kommune-NM. Dagens Næringsliv publiserer en rekke artikler og reportasjer basert på undersøkelsen.
Austevoll har langt fra alltid fått topplassering på oversikter over landets beste kommuner. Fra 2001 til 2012 var kommunen oppført i det såkalte Robek-registeret, regjeringens oversikt over kommuner i økonomisk ubalanse. Staten måtte føre ettersyn med budsjettstyringen.
- Mange kommuner står i samme situasjon. De bør se til Austevoll - et fantastisk godt eksempel på at det er mulig å drive effektivt, selv ute i distriktene, sier tidligere ordfører Helge Andre Njåstad.
Mange var skeptiske da kommunen startet å konkurranseutsette de offentlige tjenestene i 2013, Njåstad siste år som ordfører.
- De mente det var umulig å få private aktører til å ville konkurrere om å drive eldreomsorgen i en liten øykommune, sier han.
Allikevel slang fire selskaper seg med i anbudsrunden om å levere eldretjenester til kommunen.
- Dermed avlivet vi myten om at det bare er de store kommunene som kan konkurranseutsette tjenester sier Frp-politikeren.
I dag er Austevoll en av kommunene i landet som setter ut mest til private. 34 prosent av kommunens totale driftsutgifter går til kjøp av private tjenester.
Njåstad mener det har klare fordeler å sette ut kommunale tjenester til private aktører.
- Det skaper et klart skille mellom kommunen, som bestiller og betaler, og aktøren, som leverer tjenesten. Man unngår dobbeltrollen som ligger i at kommunen selv er tjenesteleverandør og tilsynsfører, sier han.
Her er oversikten over de ti kommunene som kommer best ut når det gjelder kommuneøkonomi*:
*Kommunene er målt på fem indikatorer: Kommunale administrasjonsutgifter, betalingsevne, eiendomsskatt fra næringseiendom, kommuneinntekter i forhold til utgifter og kommunens kjøp av private tjenester som andel av driftsutgifter.
Effektiviseringsgevinst
- Det kan være penger å spare på å sette ut offentlige tjenester til private. Dette gjelder særlig for små kommuner, om de får tilgang på større private aktører som driver større og billigere, sier Trond Erik Lunder, forsker ved Telemarksforskning.
Lunder mener en sentral tanke bak å konkurranseutsette er at private aktører drifter mer effektivt.
- Det stemmer noen ganger og andre ganger ikke. Noe som er mer sikkert er at det kan lønne seg å sette ut til private fordi man da unngår den dyre offentlige pensjonsmodellen, sier han.
Ifølge samfunnsøkonomen kan pensjoner i det offentlige utgjøre 15-20 prosent av lønnsutgiftene, mens et privat selskap står fritt til å velge en pensjonsmodell, der minstekravet er 2 prosent av lønnsutgiftene.
Helge Andre Njåstad bekrefter at Austevoll har spart på å slippe den offentlige pensjonsordningen.
Bunnkommune kjøper minst privat
Kommunen som gjør det dårligst når det gjelder kommuneøkonomi, er også kommunen som kjøper minst tjenester. Modalens kjøp av private tjenester utgjorde bare 0,1 prosent av de totale driftsutgiftene i 2015.
- Jeg er ikke sikker på om tjenestene blir bedre av at man setter dem ut til private, sier Tom Kristian Thorsen, ordfører i Hordaland-kommunen.
Dessuten, spør han, hva skal de konkurranseutsette? Den ene barnehagen i Modalen eller det ene sykehjemmet?
- Vi er godt fornøyd med de tjenestene vi har, sier ordføreren, og viser til den ferske folkeavstemningen der 95 prosent sa nei til kommunesammenslåing.
Her er oversikten over de ti kommunene som kommer dårligst ut når det gjelder kommuneøkonomi:
- Slipper å spare
Trond Erik Lunder i Telemarksforskning peker på at Modalen er en liten kommune med inntekter per innbygger langt over gjennomsnittet. Ifølge Lunder har Modalen en stor kraftproduksjon, som bidrar til at inntektene per innbygger er 239 prosent av gjennomsnittet.
- Dermed slipper de å tenke på hvordan de skal spare penger. Det er typisk at slike kommuner holder seg med tjenester selv, og ikke setter mye ut til private. De har romslige økonomier med mindre press på seg til å være effektive, sier forskeren.
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN+)