I tillegg fikk 100.000 nordmenn i år en ekstra side på sine valgkort med mer informasjon om valget enn på de vanlige valgkortene, samt at 19.500 nordmenn med innvandrerbakgrunn fikk et eget brev med informasjon om valget og oppfordring til å stemme.
I disse dager analyserer forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo og ved Rokkansenteret i Bergen om tiltakene hadde noen effekt. Resultatene er ventet senere i høst.
Det er første gang et slikt eksperiment er gjort i Norge.
Få stemte
– Lignende forsøk i USA og Danmark har vist at valgdeltakelsen økte noe i gruppene som hadde fått en påminnelse med SMS. Vi vil måle hvilken effekt de ulike tiltakene har hatt her hjemme har sammenlignet med en kontrollgruppe, forteller ansvarlig for prosjektet, Johannes Bergh ved ISF til NTB.
Forskerne kan spore om de som har mottatt de ulike påminnelsene brukte stemmeretten sin eller ikke, men dataene vil bli anonymisert.
Forsøket er gjort i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Integrerings- mangfoldsdirektoratet (IMDI). De vil vurdere om ett eller flere av tiltakene kan bli aktuelt å innføre i større skala foran fremtidige valg for å få flere til å bruke stemmeretten sin.
Årets valgdeltakelse ble for øvrig den laveste siden 2003, med bare 59,9 prosent i kommunevalget og litt over 55 prosent i fylkestingsvalget.
«Feilplassert moralisme»
Politisk redaktør i Bergens Tidende, Frank Rossavik, var blant de 135.000 tilfeldig utvalgte som fikk sms-en med følgende budskap: «Hei! Dette er en vennlig påminnelse om lokalvalget 13. og 14. september. Demokratiet har bruk for din stemme, så husk å delta i valget!»
Rossavik kritiserer forsøket i kommentaren ”Feilplassert moralisme” i torsdagens avis.
«Det er ikke statens – eller medienes, for den del – oppgave å presse folk til å avgi stemme (...) valgdeltakelse speiler det politiske systemet og hvordan det fungerer. Folk deltar i valg hvis de finner det meningsfylt, hvis de oppfatter at partiene skiller seg tydelig fra hverandre og hvis de finner et parti som i tilstrekkelig grad ivaretar deres interesser», skriver Rossavik i kommentaren.
Han kritiserer også budskapet i sms-en for å være moraliserende.
«Det er ikke for ingenting at oppmøte i lokalvalg systematisk er lavere enn i riksvalg. «De likegyldige» ser at lokalpolitikere har mindre makt. I stedet for å prøve å drive valgdeltakelsen kunstig opp med moralistiske appeller, burde politikere på alle nivåer heller jobbe for å øke den reelle interessen for politikk», skriver han.
Demokrati
Johannes Bergh sier han er enig med Rossavik i at det er grenser for hvor langt myndighetene skal gå for å oppfordre folk til å stemme, men mener påminnelsene som ble sendt ut i år var moderate.
– De har like mye preg av en påminnelse som en oppfordring, og jeg mener at det ikke er noen som utsettes for utilbørlig press, sier han.
Bergh sier han er enig med Rossavik i at høy valgdeltakelse ikke er et mål i seg selv, men påpeker at det er problematisk for demokratiet hvis deltakelsen blir veldig lav og store grupper ikke deltar ved valg. (©NTB)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.