Konsumprisindeksen (kpi) økte med 2,5 prosent fra oktober ifjor til oktober i år, ifølge Statistisk sentralbyrå.
I september var tolvmånedersveksten i kpi 2,1 prosent.
Fra september til oktober steg kpi med 0,4 prosent, justert for normale sesongvariasjoner. Hovedårsaken til oppgangen sist måned var prisene på elektrisitet inkludert nettleie som steg 9,7 prosent fra september til oktober. Dette er den største månedsendringen siden desember 2012 og skyldes hovedsakelig et hopp i spotprisene fra september til oktober, ifølge SSB.
- Dette var veldig tett på forventningene, sier Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til DN.
Han peker på at inflasjonstallene er som både Norges Bank og konsensus ventet.
- Importert inflasjon holder seg fortsatt godt oppe, og det er det som bidrar til at vi har høy inflasjon. Det er en effekt av kronesvekkelsen vi har bak oss. Det tyter ut i disse tallene, understreker Hov.
Billigere bensin
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (kpi-jae) økte med 3,0 prosent de siste tolv månedene frem til oktober. Kpi-jae er et mål på underliggende inflasjon, og den viktigste indikatoren Norges Bank bruker for å måle inflasjonsutviklingen.
Det er særlig lavere bensinpriser det siste året som gjør at kpi øker mindre enn kpi-jae. Bensinprisene er 7,5 prosent lavere enn for ett år siden. Selv om elektrisitetsprisene økte kraftig den siste måneden, er de fortsatt 2,2 prosent lavere enn for ett år siden, og er dermed også med på å forklare hvorfor tolvmånedersveksten i kpi er lavere enn i kpi-jae.
Norges Bank hadde ventet en tolvmånedersvekst i kpi-jae på 3,0 prosent i oktober, mens analytikere ventet en økning på 3,1 prosent, ifølge estimater fra seks økonomer, innhentet av TDN Finans.
I september var tolvmånedersveksten i kpi-jae 3,1 prosent.
Fra september til oktober steg kpi-jae med 0,2 prosent, justert for normale sesongvariasjoner.
Prisstigningen har tatt seg markert opp de siste månedene, først og fremst drevet av økte priser på import. Det skyldes at verdien av norske kroner har falt markert som følge av oljeprisfallet. I oktober i år var kronekursen 12 prosent svakere enn i oktober ifjor, målt ved I-44 (en valutaindeks sammensatt av de 44 valutaene som har størst betydning for norsk import).
Liten vekst i kjøpekraft
Den gjennomsnittlige lønnsveksten er anslått til å bli omkring 2,8 prosent i år. Hvis Norges Banks anslag slår til, vil konsumprisene øke med omkring 2,3 prosent fra 2014 til 2015. Det vil i såfall innebære en vekst i kjøpekraften på 0,5 prosent i år.
Les også:
Frykter reprise av oljekrisen på 70-tallet
Høyre og Frp: – Vi må sende signal om at Norge ikke er en fristat
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.