Vårt selskap har en konflikt gående med det tyske MAN-konsernet hvor vi mener oss utsatt for omfattende og vedvarende bedrageri og forfalskninger. Selskapet har forfalsket målinger for drivstoffforbruk i skipsmotorer som vi kjøpte i tillit til at drivstofforbruket var mye lavere enn det viste seg å være.
MAN unndrar seg ansvar for bedrageriet. I arbeidet med saken er vi kommet over omfattende korrupsjonsskandaler knyttet til MAN. Her i landet har vi sett det i Unibuss-saken som kommer opp for retten i september. Tysk mediedekning viser at vi står overfor korrupsjon satt i system. Samtidig inngår Forsvarsdepartementet milliardkontrakter med MAN.
I internasjonal sammenheng har Oljefondets etiske regelverk vakt oppsikt, spesielt i tilfeller der store selskaper som Lockheed Martin, Wal-Mart og Philip Morris er satt på listen over selskaper som er blitt utelukket. Oljefondet har aksjer i cirka 8000 selskaper verden over. På listen over oljefondets over 60 utelukkede selskaper finner vi ingen som er utelukket for korrupsjon. Det nærmeste vi kommer er Alstom, som i 2011 ble satt på observasjonslisten på grunn av risiko for korrupsjon. Oljefondets etiske regelverk er oftere blitt en rettesnor for næringslivet og for offentlige virksomheter. Men som innkjøper ser det ikke ut til at staten tar korrupsjon alvorlig nok.
Tall fra Transparency International viser at Norge er mest korrupt av de nordiske landene. Problemet i Norge er ikke hverdagskorrupsjonen med bestikkelser av offentlige tjenestefolk, men at mange av våre største handelspartnere har korrupsjonsutfordringer. Skal Norge bekjempe korrupsjon må vi derfor begynne med våre utenlandske handelsforbindelser, ifølge Transparency. Utfordringen er at noen må gå foran og bane vei for bedre praksis.
Norske myndigheter er i ferd med å kjøpe nye redningshelikopter fra Agusta Westland. Selskapet er beskyldt for bestikkelser i forbindelse med milliardkontrakt for salg av helikoptre til det Indiske flyvåpenet. Blir Agusta Westland dømt, kan avtalen kanselleres. Det har departementet sagt offentlig og dermed tegnet opp at grensen muligens går ved om selskaper dømmes eller ikke.
Samtidig har Forsvaret nå signert en større avtale med Rheinmetall MAN om levering av kjøretøy for flere milliarder kroner. MAN er de senere årene blitt ilagt store bøter i Tyskland for korrupsjon.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har valgt å overse bekymringsmeldingen fra oss om våre opplevelser med MANs bedrageri- og korrupsjonskultur. Det er sikkert fristende for forsvarsministeren å stikke hodet i sanden og håpe det går over. Men forsvarsministerens unnvikelser skaper dessverre et inntrykk av at hun ikke tar dette så alvorlig.
Oljefondet skal ha skryt for å løfte etikk og utelukke investeringer i en rekke selskaper. Her bør det være et forbilde for de offentlige innkjøpsorganisasjonene og næringslivet i Norge. Alle parter bør ta korrupsjon på langt større alvor når de gjennomfører sine investerings- og kjøpsbeslutninger. Man burde vurdere å utelukke investeringer på grunn av korrupsjon, og ikke minst burde det offentlige Norge gjøre det klart at man tar korrupsjon på alvor. Derfor fremstår beslutningene i forbindelse med innkjøp av helikoptre fra Westland og lastebiler fra MAN som noe man undres over. Er det slik at staten i prinsippet bekjemper korrupsjon, men tolererer det hos egne leverandører?
Morits Skaugen, administrerende direktør i I.M. Skaugen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.