De foreløpige beregningene er gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Utgiftene i helsetjenesten kunne ifølge den foreløpige rapporten vært 12 milliarder kroner lavere i året om folk hadde spist sunt. I tillegg kommer de samlede helsegevinstene i form av flere leveår og bedret livskvalitet for den enkelte, med samlet anslått verdi på 136 milliarder kroner årlig. Dette inkluderer redusert sykefravær, uførhet og lengre liv, som årlig ville medført økte skatteinntekter på rundt 6 milliarder kroner per år.
– Det er viktig med et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere nytten av eventuelle tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til NTB.
Gode år
Tirsdag deltar Høie ved konferansen «Måltidsglede – sunt for alle» i Stavanger, som inngår i regjeringens arbeid med en ny nasjonal handlingsplan for kosthold. Sammen med landbruks- og matminister Jon Georg Dale (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er han vertskap for den tverrfaglige møteplassen.
Høie understreker at hensikten med beregningene av kostnader ikke handler om innsparinger på statsbudsjettet:
– Hele 88 prosent av samfunnsgevinsten er den helsegevinst som tilfaller hver enkelt av oss i flere gode leveår og mer livskvalitet, på grunn av redusert risiko for død og sykdom.
Ifølge beregningene vil en person med et gjennomsnittlig kosthold kunne få to gode leveår ekstra ved å følge kostrådene. For personer med mer usunt kosthold enn gjennomsnittet, vil helsegevinstene kunne være betydelig større ved å legge om.
Godsaker
I forrige uke la Folkehelseinstituttet fram en rapport som viser at usunn livsstil er det som tar flest liv i Norge.
– Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke- smittsomme sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjerte-kar-sykdommer med 25 prosent innen 2025. Den rapporten er et godt utgangspunkt for også å beregne kostnader. Vi vil ta med oss dette i arbeidet med handlingsplanen som vi nå starter. Stortinget har også tidligere bedt om å få slike beregninger på kosthold på lik linje med det som er gjort på fysisk aktivitet, sier Høie.
Selv om han snakker varmt om å følge kostrådene, vil helseministeren ikke heve pekefingeren mot påskegodteri, smågodtpriskrig og reklame for sukkerbomber:
– Jeg mener folk skal få lov å kose seg i påsken og fylle opp påskeegget sitt. Det viktigste er ikke det vi koser oss med i høytidene, men maten vi spiser hver dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.