Storebrand-aksjen faller kraftig på Oslo Børs mandag etter at Finansdepartementet har varslet endringer i reglene for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak.
Departementet har sendt på høring et forslag om at den såkalte fritaksmetoden ikke lenger skal gjelde aksjer i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak som inngår i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen, men at disse skal skattlegges som alminnelig inntekt.
For Storebrand-konsernet, som har en stor del av virksomheten sin knyttet opp mot livsforsikring, vil forslaget kunne medføre høyere skatt.
-Det er mange forhold som spiller inn, men med alt annet likt og med stigende aksjemarkedet, så vil dette øke beskatningen for Storebrand noe, sier informasjonsdirektør Egil Thomson til TDN Finans mandag.
Storebrand-aksjen faller 4,4 prosent til 29,74 kroner mandag ettermiddag. Aksjen er omsatt for 62 millioner kroner så langt i dag.
Storebrand vil komme tilbake til hvordan og i hvilken grad dette vil øke selskapets beskatning, ifølge ham.
Forslaget fra departementet innebærer at inntekter fra slike aksjer skal skattlegges som alminnelig inntekt, som er 28 prosent. Tilsvarende kan selskapet eller pensjonskassen kreve fradrag for tap på slike aksjer.
- Det som vil være avgjørende er hva slags aksjeandel man sitter med, hvordan aksjemarkedet utvikler seg og bruk av fremførbart underskudd, sier han.
Thomson sier videre at Storebrand ikke har "sittet og ventet på dette".
- Vi konstaterer at dette er kommet, og det vil gi en større likhet mellom skatteregnskapet og finansregnskapet. Det blir symmetri, og det blir enklere å se effekten av utviklingen i markedet på regnskapet, sier han.
Vil nedjustere Storebrand-kursmål
I tillegg til Storebrand vil også DNBs livsforsikringsvirksomhet (tidligere Vital) kunne bli påvirket dersom forslag vedtas. Men analytikerne er noe uenige om hvor betydningsfulle endringene vil være for selskapenes resultater.
Det fremgår av oppdateringer analytikere mandag, ifølge TDN Finans.
"Forslaget indikerer at inntektene fra aksjer i selskapets garanterte pensjonsportefølje og enhetslinkede portefølje vil bli beskattet med 28 prosent (mot null prosent nå), mens inntekter fra aksjer i selskapsporteføljen fortsatt vil være fritatt fra beskatning", skriver analytiker Vegard Eid Mediås i Pareto Securities i en oppdatering mandag.
Pareto venter at forslaget også vil redusere sannsynligheten for en fusjon med Gjensidige Forsikring da fritaksmetoden har blitt sett på som en av nøkkelsynergiene mellom Storebrand og Gjensidige.
Basert på dette venter analytikeren å nedrevidere sitt kursmål på Storebrand som i dag er 45 kroner. Kursmålet består av en anslått underliggende selskapsverdi på 41 kroner pr aksje ved effektiv skatterate på null, samt sannsynlighetsvektede synergier fra en eventuell Gjensidige-fusjon på fire kroner pr aksje. Begge komponenter vil bli nedrevidert.
Ved utgangen av 2010 hadde Storebrand et ubenyttet fremførbart underskudd på 11,5 milliarder kroner. Pareto tolker det slik at dette vil kunne benyttes i årene fremover, og at det derfor vil være mange år til Storebrand likevel vil betale skatt.
First kutter trolig DNB
First Securities-analytiker Bengt Kirkøen tror også Storebrand vil kunne bruke det fremførbare underskuddet til å dempe oppgangen i skattebasen.
"Effekten vil derfor være begrenset for Storebrands del", mener han, ifølge en oppdatering mandag.
Kirkøen tror effekten vil være større for DNBs livselskap Vital (DNB Life).
"Lavere skattenivå i DNBs livvirksomhet har vært hovedforkl#229en på at DNB har guidet et normalskattenivå på 24 prosent for DNB-gruppen", skriver han.
Han anslår at den normaliserte skatteraten vil øke to prosentpoeng dersom forslagene trer i kraft. Det vil i så fall medføre en nedrevidering av kursmålet fra 82 til 80 kroner, men kjøpsanbefalingen ventes opprettholdt.
Analysesjef Øivind Kielland Asmyhr i Warren Securities deler Kirkøens syn:
"Vi tror endringen vil få større konsekvenser for konsern, strukturert som DNB Vital, enn for eksempel for Storebrand", skriver han i en epost til TDN Finans mandag.
Analysesjefen tror forslaget innebærer noe redusert inntjening for Storebrand, men ser samtidig mer stabil inntjening fordi endringen vil gi skattemessige fordeler i utfordrende markeder og høyere beskatning når markedsutviklingen er god.
- Bør ikke komme som en overraskelse
"Forslaget om å oppheve fritaksmetoden retter opp en utilsiktet fordel selskapene har hatt helt siden innføringen av fritaksmetoden, og forslaget bør ikke komme som en overraskelse på selskapene", heter det i høringsforslaget fra Finansdepartementet.
Forslaget vil føre til større likebehandling av ulike investeringsobjekter, noe som kan gi mer effektiv fordeling av porteføljen, mener departementet.
Samlet sett ventes det begrenset økonomisk effekt av forslagene.
"Forslaget vil på kort sikt trolig få størst konsekvenser for et mindre antall konsernforbundne livforsikringsselskaper der andre selskaper i samme konsern går med overskudd", heter det.
Slike selskaper kan med eksisterende regelverk utnytte underskuddet i livselskapene og redusere konsernets samlede skattebelastning umiddelbart i stedet for å bygge opp store fremførbare underskudd.
Alt annet likt vil forslaget innebære at det skattemessige underskuddet i livselskapene blir reduseres slik at konsernbidraget blir mindre. I år med økonomisk uro og negativ avkastning i aksjemarkedet vil selskapene imidlertid komme bedre ut etter skatt enn med dagens regelverk, ifølge meldingen.
Videre kan forslaget gi økt skatt for finanskonsern med livselskapvirksomhet. Det ventes imidlertid ikke at dette vil være avgjørende for selskapenes evne til å oppfylle fremtidige krav til for eksempel egenkapital.
Forslaget omfatter også aksjer mv som eies indirekte gjennom et deltakerlignet selskap, og det gjelder for utenlandske selskaper med forsikringsvirksomhet gjennom norske filialer. Forslaget berører ikke aksjer mv som inngår i selskapsporteføljen i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak.
Utsetter Solvens II
Departementet tror videre at elementene i forslaget kan føre til at selskapenes utfordringer med å oppfylle kravene i Solvens II økes noe, men at det ikke vil være avgjørende for at de klarer kravene da forslaget også vil innbære at selskapene kan kreve fradrag for tap i dårlige år.
Solvens II skulle etter planen tre i kraft i norsk rett fra 2013, men ifølge departementet synes det nå "overveiende sannsynlig at det blir en generell utsettelse av ikrafttredelse for sentrale deler av regelverket til 1. januar 2014" med overgangsregler.
For å unngå skattemotiverte tilpasninger, foreslår departementet at forslaget får virkning fra og med 1. januar 2012.
Høringsfristen er 2. april 2012.
Les også: Børsen snur opp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.