Høyesterett avviste nylig å behandle anken fra den avskjedigede UiO-professoren Arnved Nedkvitne. Dermed blir dommen fra lagmannsretten, som gir Universitetet i Oslo full støtte, stående.
Det var en riktig vurdering. Middelalderhistorikeren fikk sparken i februar 2009 fordi han gjennom en årrekke distribuerte eposter med krenkende omtale av kolleger og ledere, samt systematisk nektet å stille til møter med ledelsen for å løse konfliktene som oppsto.
Både rettsforhandlingene og det offentlige ordskiftet har prinsipielt dreid seg om hvorvidt Nedkvitnes eposter kan sortere inn under den akademiske ytringsfriheten, eller om Universitetet hadde rett i at Nedkvitnes adferd utgjorde et så stort problem at det hadde rett til å avskjedige ham.
Alle arbeidsplasser bør tåle friske diskusjoner og sterke personligheter. Det må også være rom og frihet til å kritisere ledelsesbeslutninger, ta opp uenigheter og frustrasjoner mellom fagfolk og ha gode kanaler for å påpeke feil. Ved universiteter, hvis raison d'etre er uavhengig forskning, bør denne friheten være ekstra godt forankret. Dette understrekes også i Høyesteretts ankeavslag.
Nedkvitne-saken har i utgangspunktet klare elementer av den lille mannens kamp mot det store systemet. Men bildet er mer sammensatt. For det første har professorer historisk sett nærmest hatt uinnskrenket makt til å definere både innholdet i sin jobb, hvem de skal samarbeide med, og - i tillegg - hvordan de skal oppføre seg. Sånn sett kan Nedkvitne-saken ses som et symbol på en maktforskyvning innen akademia, der en større, mer kompleks og internasjonalisert forskervirkelighet krever at den enkelte fagperson utviser systemforståelse, og evner å se seg selv som del av et hele, ikke bare faglig, men også organisatorisk.
Lille mann-forståelsen av Nedkvitne-saken slår også sprekker med tanke på at brorparten av de vitenskapelig ansatte ved Nedkvitnes eget institutt gikk sammen og ba både universitetsledelsen og Forskerforbundet om å gripe inn og stoppe Nedkvitne, på grunn av problemene han skapte.
Akademisk ytringsfrihet kan ikke bety uinnskrenket rett til å forsure et helt arbeidsmiljø. Det er heldigvis også oppfatningen i det norske rettsvesen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.