- Vi fikk tall i dag som viser fortsatt høy vekst i husholdningenes gjeld, sier analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til DN.
Tirsdag publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) tall for kredittveksten i mai. Tallene viste at norske husholdninger tok opp omtrent én milliard kroner i lån per virkedag sist måned. Les mer her:
Gjeldsveksten i Norge stiger mer enn ventet
- Norges Bank har vist bekymring for at gjeldsveksten er høy. Det kan være bekymringsverdig hvis gjelden vokser mer enn inntektene over en lengre periode. Da øker gjelden som andel av disponibel inntekt enda mer, sier Bernhardsen.
Høyere gjeldsvekt
Tall hentet fra SSB viser at gjeldsveksten vår øker i betydelig større grad enn lønnsveksten. Det ligger an til at vi i 2015 får en reallønnsvekst på 0,8 prosent, mens kredittveksten nå er på 6,4 prosent. Med det er gjeldsveksten om lag åtte ganger så stor som inntekstveksten.
For fem år siden var forholdet mellom disse tallene annerledes. Da hadde vi en reallønnsvekst og gjeldsvekst på henholdsvis 1,5 prosent og 6,4 prosent. Dette tilsvarer en gjeldsvekst omtrent fire ganger større enn inntekstveksten. På fem år har forskjellen altså doblet seg.
- Det at gjelden vokser høyere enn inntektene gjør at du akkumulerer gjeld hele tiden, så vi får en høyere gjeldsvekt. Nå har norske husholdninger gjeld som andel av disponibel inntekt på over 200 prosent. Hvor vidt det er høyt eller lavt er ikke så lett å si. Internasjonalt er det høyt, men Danmark for eksempel har over 300 prosent, sier Bernhardsen.
Ifølge ham er det ikke grunn til å frykte for høy gjeldsvekst akkurat nå. Men det er for eksempel en utfordring dersom rentene skulle begynne å stige.
- Det er først og fremst den dagen det skjer noe at dette er bekymringsfullt. Om vi ligger tynt an, er vanskelig å si. Men det er en faktor som gjør at det er mer risiko for en nedgangskonjunktur, og at den blir dypere, sier han.
Bernhardsen tror ikke nødvendigvis Norge vil havne i en slik situasjon.
- Men et usikkerhetsmoment er for eksempel hvis arbeidsledigheten skulle begynne å tilta og vi får en betydelig høyere arbeidsledighet. Det er noe som kan gjøre at det blir vanskeligere for folk å betjene lånene sine, sier han.
- Det man har sett historisk i Norge er at det er veldig lite mislighold på boliglån. Men husholdningene øker heller sparingen, kutter ned på konsum og sørger for å betale lånene sine i tide. Slik synker den generelle etterspørselen og det går heller utover bedriftene. Da får bedriftene problemer med å betale sine lån, sier Bernhardsen
- Det er en systemrisiko ved at husholdningene har veldig høy gjeld, legger han til.
- Utsikter til enda lavere renter er noe som kan bidra i retning av at gjeldsveksten holdes høy. Samtidig vil dette motvirkes av det går litt svakere i norsk økonomi. Vi venter høyere arbeidsledighet og lavere aktivitet i norsk økonomi som følge av oljenedturen, sier Bernhardsen.
- De kan være smått innstrammende. Det er ikke snakk om ekstreme gamechangere. Det er ikke noe som endrer bildet totalt, understreker han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
