Vi har gjennom en årrekke sett at den amerikanske sentralbanken, Fed, har kuttet styringsrenter og/eller tilført markedet likviditet når aksjemarkedet har falt. Eksempler er aksjekrakket i 1987, Mexico-krisen, Asia-krisen, kollapsen i hedgefondet Long Term Capital Management, it-boblens sprekk, 11. september-terroren og finanskrisen i 2008.
Til tross for at det amerikanske aksjemarkedet har steget med nærmere 200 prosent siden mars 2009, har Fed ikke høynet renten i denne perioden, så politikken gjelder bare når aksjemarkedet stuper. Av den grunn har denne politikken blitt kalt «the Greenspan put» (etter den tidligere sentralbanksjefen), hvor «put» betyr en salgsopsjon.
Sentralbanken har altså begrenset nedsiden til investorene, som om de eide salgsopsjoner.
Fed tar selvsagt også andre hensyn ved sin rentefastsettelse, men selv om arbeidsledigheten i USA er halvert til fem prosent, som anses nær full sysselsetting, har nullrentepolitikken nå vart i syv år. Selv om flere av medlemmene i bankens rentekomite gjerne kunne tenke seg høyere renter, fortsetter nullrenteregimet en stund til, fordi komiteen frykter at rentehøyninger kan ta livet av oppgangskonjunkturen eller skape uro i finansmarkedene.
Norges Bank er i ferd med å male seg inn i et lignende hjørne, ikke fordi den logrer etter aksjemarkedets bevegelser, men på grunn av gjeldsoppbyggingen blant husholdningene.
Norges Bank skulle gjerne sett høyere renter i store deler av det siste tiårets oppgangskonjunktur, men har avstått for å unngå en for sterk krone. Nå er kronen svak, som har medført høyere inflasjon, 2,9 prosent underliggende inflasjon ved siste måling. Likevel senker banken rentene fordi de økonomiske utsiktene er svake. Utenom utbetalinger fra Nav er boligmarkedet det eneste som går så det suser i Norge for tiden.
Husholdningene har opplevd en eventyrlig lønnsvekst (cirka 2,5 prosent årlig realvekst) siden bankkrisen for 25 år siden. Likevel har de klart å øke sin gjeld enda raskere, slik at gjeldsbelastningen er vesentlig høyere nå enn den var på toppen av boligmarkedet i 1987. Norske husholdninger har dermed blitt blant de mest forgjeldede i verden.
Blant låntagerne utgjør gjennomsnittsgjelden over 300 prosent av brutto inntekt. For dem under 35 år nærmer dette tallet seg 400 prosent. Lave renter og avtale om avdragsfrihet i en periode er forutsetninger for at en del låntagere skal kunne betjene gjelden.
Det som gjør nordmenn virkelig annerledes, er at nesten alle (97 prosent ifølge Finanstilsynets siste boliglånsundersøkelse) låner til flytende rente. I Danmark, hvor husholdningene også har veldig høy boliggjeld, er fastrentelån mye mer utbredt. Nordmenn har åpenbart lært at flytende renter på lang sikt vanligvis er lavere enn faste renter. At fastrentelån egentlig er en forsikring mot høyere renter, tillegges ikke stor vekt.
Neste skritt blir kanskje å droppe brannforsikringen, all empiri taler jo for at forsikringspremiene på lang sikt er høyere enn brannskadene.
Høy boliggjeld til flytende rente fremstår som risikosport, da rentehøyninger nesten umiddelbart reduserer låntagernes disponible inntekt. Desto høyere gjeld, desto mer må låntageren redusere sitt forbruk ved en rentehøyning, og desto mindre skal det til før låntageren ikke klarer å betjene gjelden.
Dette er selvsagt ikke en utvikling Norges Bank har ønsket, men den har selv bidratt ved å holde rentene lave i de gode tidene. Konsekvensene er at det blir tilnærmet umulig for Norges Bank å høyne rentene noe særlig når konjunkturene bedrer seg, da sterkere krone og de negative effektene på boligpriser og konsum, kan kvele oppgangen.
Selv om Norges Bank en rekke ganger har advart mot høyere renter en gang i fremtiden, har låntagerne ignorert advarslene. For dette har de mottatt en belønning, en vederlagsfri Olsen-put som reduserer deres risiko for økonomisk havari.
Vederlaget betales av innskyterne.
Sigmund Håland, porteføljeforvalter i Lux Nordic Wealth Management
Les også: Advarer om bolig boble i Sverige: - Et krasj helt enkelt
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.