- Næringslivet er mest opptatt av hva som er regjeringens strategi fremover, sier seniorrådgiver i Kina-spørsmål Henning Kristoffersen i Det Norske Veritas (DNV) til NTB.
- Den vanskelige situasjonen gjør det enda viktigere at regjeringen faktisk har en tydelig strategi for hva som ønskes i forhold til Kina, mener han.
Fredag får norske næringslivstopper anledning til å ta opp sine bekymringer på et møte med næringsminister Trond Giske (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Global stormakt
Selv om handelen de siste to årene har gått mer eller mindre som normalt, er det utviklingen på lengre sikt som vekker uro.
Kristoffersen peker på at norske bedrifter og aktører som ønsker å posisjonere seg i Kina, sakker akterut fordi de ikke lenger har samme vilkår som konkurrentene.
Han beskriver markedssituasjonen som spesielt vanskelig der norske selskaper er avhengig av myndighetskontakt, eller i større prosjekter der Kinas statseide selskaper er involvert, noe som er en stor del av kinesisk næringsliv.
Kristoffersen mener regjeringens passive holdning er merkverdig.
- Det er opplagte dilemmaer og utfordringer når det gjelder Kina. Men med landets stadig mer omfattende globale posisjon er tiden neppe inne for å ignorere Kina. Det får ringvirkninger også utover problemene i det kinesiske markedet. Skal vi være med å påvirke utviklingen, må vi være i dialog med Kinas ledere.
- Sensitivt
Kristoffersen ønsker seg derfor en mye mer aktiv norsk holdning.
- Før var det Kina i alle kanaler, men nå er det knapt en lyd. Etter fredsprisen er nær sagt alt fra menneskerettigheter til kultur og næringsliv blitt sensitivt. Men hvorfor er det problematisk å være aktiv så lenge Nobelkomiteen er uavhengig? Det burde være uproblematisk, og her møter norske statsråder seg selv i døra, mener Kina-kjenneren.
- Statsrådene bør være mye mer aktive ved å melde seg på flernasjonale møter og arenaer både i og utenfor Kina. Her har kineserne vist at det er mulig både å delta og samtale med kinesiske motparter, sier Kristoffersen, som har skrevet flere bøker om Midtens rike og jobbet i landet i flere år.
- Ikke lenger døråpner
Direktør Tore Myhre i NHOs internasjonale avdeling sier enkelte norske bedrifter fortsatt har utfordringer med alt fra visum og kontrakter til å komme i betraktning og få tilgang til Kinas marked. De går dermed glipp av mye vekst de ellers ville hatt, frykter han.
- I tillegg har det offentlige og diplomatiet en viktig rolle som døråpner i et land som Kina. Den funksjonen er sterkt svekket, og nå må næringslivet klare seg selv, sier Myhre til NTB.
Også han mener regjeringen må føre en mer aktiv politikk og bruke alle de arenaene den har tilgjengelig.
Nytt lederskap
Siden dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris, har Kinas politiske forhold til Norge vært kjølig. Kina har krevd at norske myndigheter beklager tildelingen, noe de ikke har vært villige til.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) møtte ifjor Kinas avtroppende ledere, men spørsmålet nå er om Kinas nye lederskap kommer til å endre kurs overfor Norge.
Trass problemer er det på et overordnet nivå «vanskelig å se umiddelbare effekter av nobelprisen» for handelen, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Norsk eksport til Kina gikk ned de første ti månedene av 2012 sammenlignet med året før, men er likevel større enn før fredspristildelingen. Nedgangen ifjor skyldes globale, industrielle nedganger, naturlige variasjoner og svakere vekst i Kina, ifølge SSB, som likevel mener det er for tidlig å trekke klare konklusjoner om fredsprisens følger:
- For å måle dette må man se på forskjellen mellom forventet og faktisk oppnådd vekst i markedet. Det skal dog ikke utelukkes at tapte avtaler kan være med på å forklare hvorfor nivået nå ikke ligger enda høyere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.