Kaller Tyrkias angrep «ulogisk»

Tyrkia er i ferd med å bli dratt dypere inn i Syria-krigen etter selvmordsangrepet mot en bryllupsfeiring i Gaziantep i det sørlige Tyrkia i helgen. Minst 50 mennesker ble drept, mange av dem barn. Brudeparet og gjestene tilhørte det prokurdiske partiet HDP (Folkets demokratiske parti).

Tyrkiske regjeringsstyrker beskyter nå kurdiske mål i Nord-Syria og bomber ekstremistgruppen IS (Den islamske staten), vel vitende om at kurderne i Syria også kjemper mot IS.

– Hva er poenget? Dette er som om man under andre verdenskrig skulle ha bombet både Frankrike og Tyskland samtidig. Det er ikke logisk, sier Koray Caliskan, professor i statsvitenskap ved Bogazici University i Istanbul til DN.

 

Bakkestyrker?

David Butter, Syria-ekspert hos tenketanken Chatham House i London, mener i motsetning til Caliskan at det er en viss logikk i tyrkernes angrep på den kurdiske YPG-militsen nord i Syria.

– Tyrkia advarer kurderne og sier at det er syriske opprørere og ikke kurdere som skal lede an kampen mot Den islamske staten. Jeg tror ikke det er en strategi, men at det skyldes lokale forhold. Tyrkerne kjemper mot IS i området kurderne er. Tyrkerne ønsker ikke å la kurderne komme i veien for dem, sier Butter.

Nå kjemper både Tyrkia og den syriske regjeringen tilsynelatende mot en felles fiende: Kurderne. I forrige uke slapp regjeringsstyrkene til Bashar al-Assad bomber over YPG-militsen i byen Hasaka nordøst i landet. Det har vært harde kamper i nord mellom regjeringshæren og kurderne. Angrepene fra Tyrkia bidrar til å øke presset på kurderne.

Kurdere er et gammelt nomadefolk og den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt en egen stat. Flesteparten av dagens kurdere er bosatt i Tyrkia, Nord-Irak og nordvest i Iran.

Ifølge BBC står det rundt 1500 tyrkiskstøttede syriske krigere som venter på klarsignal til å gå inn på bakken i Syria.

Syria-krigen er uhyre komplisert på grunn av alle spilerne. Ikke bare herjes Syria av en regjeringshær, opprørere og ekstremistgrupper som IS og Jabhat al-Nusra – en syrisk al-qaida-gruppe. Krigen er også full av eksterne spillere fra øst og vest: Iran og Russland støtter Syrias president Bashar al-Assad. Tyrkia bomber både IS-mål og kurdere. Frankrike sikter mot IS-mål i Syria.

USA bomber inne i Syria og Irak. Storbritannia sender bombefly, og Tyskland skal bidra med militærstøtte. Saudi-Arabia bomber sjeldent, men er en del av den USA-ledede koalisjonen.

– Situasjonen er veldig kaotisk med mange ulike koalisjoner og aktører, sier Butter.

– Er vi nærmere fred i Syria i dag enn for to, tre år siden?

– Nei, det er vanskelig å se hvordan krigen kan ende. Jo lenger krigen varer, desto mer komplisert blir den, svarer Butter.

– Feilsteg

I løpet av det siste halvannet året har Tyrkia vært hardt rammet av terrorangrep. IS og kurdiske opprørere tår bak flesteparten av angrepene, ifølge tyrkiske myndigheter.

– Tyrkia gjorde mye feil i Syria under Ahmet Davutoğlu (tidligere innenriksministeren, red.anm.) Tyrkia er blant de få landene som kunne ha hindret den blodige borgerkrigen fra å skje. Istedet tok Tyrkia steg som gjorde borgerkrigen mulig ved å forsøke seg på regimeendring, finansiere og hjelpe syriske opprørere med våpen, også videre, sier Caliskan og legger til:

– Krig er som kreft. Når du starter med kjemoterapi, kan du ikke bare stanse behandlingen. Da dør pasienten. Du må ta det langsomt, sier Caliskan.

Tyrkia er med i den USA-ledede koalisjonen mot IS og bomber IS-mål, men det var først ifjor sommer at Erdogan uttalte seg i harde ordelag mot IS.

– For to år siden gjorde Tyrkia enda et kjempestort feilsteg med å undervurdere kraften i Den islamske staten. I løpet av de siste seksten månedene har IS utført 14 bombeangrep i Tyrkia, 264 mennnesker er drept og 1256 personer er skadd, sier Caliskan.

Splittet i synet på al-Assad

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoganog Russlands president Vladmir Putin er venner igjen etter at tyrkerne skjøt ned et russisk jagerfly i grenseområdet mot Syria ifjor høst. 

Siden er det blitt spekulert i om Erdogan er i ferd med å endre syn på Syrias president Bashar al-Assad. Erdogan har i likhet med USA og vestlige land stått fast på at Assad ikke kan lede Syria, slik Russland, Iran og Assad selv ønsker.

– Assad har ikke stort å tilby Tyrkia. Assad er ganske svak og ikke i stand til å stanse kurderne. Hvorfor skulle Tyrkia støtte ham, sier Butter.

Russland er på rekordtid blitt en uunværlig spiller for al-Assad i kampen om Syria.

Også USA har måttet anerkjenne russernes nye rolle. Senere i august er det ventet at USA og Russland skal enes om å koordinere etterretningstjenester med base i Jordan for å bekjempe IS. Vladimir Putin er hjernen bak ideen. Allerede ifjor foreslo Putin at USA og Russland bør dele etterretning i kampen mot terrorisme, men ble ikke hørt.

Nå har USA endret mening. I løpet av august er det ventet at USAs utenriksminister John Kerry vil annonsere om USA går med på prosjektet.

 

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Nordea-ansatte mener de overvåkes  

Kontrollfreak-regime

Alevo-salg satt på vent (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.