Den økonomisk krisen styrker islandske venstreradikale på bekostning av regjeringen. Etter snart en uke med daglige demonstrasjoner valgte landets handelsminister å gå av.
Også søndag var det protester utenfor Alltinget i sentrum av Reykjavik, for sjette dag på rad. En gruppe unge demonstranter ropte «udugelig regjering» i takt mens de slo på trommer.
Handelsminister Bjørgvin Sigurdsson er den første som har hørt på demonstrantenes krav. Han sa på en pressekonferanse at han trekker seg for å ta sin del av ansvaret for krisen som har rammet landet.
– Sinnet og mistilliten stikker for dypt til at jeg kan gjenvinne offentlighetens tillit, sa Sigurdsson.
Ministeren opplyste også at han har bedt ledelsen i kredittilsynet om å gå av. Dermed oppfylte han et av demonstrantenes krav, men spørsmålet er om det er nok til at statsminister Geir Haarde og hans regjering vinner tilbake støtten i opinionen.
Haarde innrømte søndag at det er usikkert om den sittende koalisjonen vil klare å holde det gående, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Venstregrønne vokser
Mens den sittende regjeringen blir stadig mer upopulær, har den radikale Venstregrønne bevegelsen vokst til å bli landets største parti på meningsmålingene. Dermed er det for første gang utsikter til at partiet lengst til venstre i islandsk politikk kan få regjeringsmakt.
– Det er viktig at en ny regjering med støtte i folket kan begynne å gjenreise landet, sier partileder Steingrimur Sigfusson til NTB.
Sigfusson er enig med demonstrantene som krever at Selvstendighetspartiet må forlate regjeringskontorene før det foreslåtte nyvalget til våren.
– Deres høyreliberale politikk har skadet landet veldig, mener partilederen.
– Stabil ledelse
Regjeringen framholder på sin side at det er viktig med en stabil ledelse i en periode hvor landet er rammet av økonomisk krise.
Statsviter Einar Mar Thordarson mener den økonomiske krisen allerede har ført til en varig venstrevending i islandsk politikk, uansett hvilke partier som havner i regjering.
– Bankene er allerede overtatt av regjeringen, påpeker Thordarson, som forventer sterk offentlig styring på Island de neste 10–20 årene.
Han tror Island igjen vil bli et tradisjonelt samfunn hvor økonomien baserer seg på fisk og energi, mens «de siste årenes bankhysteri» kommer til å bli glemt.
– Må gjøre noe
For at regjeringen skal kunne overleve på kort sikt, tror statsviteren at både finansminister Arni M. Mathiesen og ledelsen i sentralbanken blir nødt til å trekke seg.
Mens handelsminister Sigurdsson tilhører det sosialdemokratiske partiet, er finansministeren fra koalisjonspartneren Selvstendighetspartiet. Når nå en sosialdemokratisk minister har gått av, kan det presse Mathiesen til å følge etter.
– Begge partiene må vise at de gjør noe for å ha mulighet til å oppnå ny popularitet, sier Thordarson til NTB.
Statsminister Haarde sjokkerte før helgen islendingene ved å kunngjøre at han er kreftsyk, at han trekker seg som leder for Selvstendighetspartiet og at han ønsker nyvalg i mai. Dermed blir det en ny ledelse som får i oppgave å drive partiets valgkamp utover våren.
Frie tøyler
Islandske myndigheter valgte å gi finansnæringen friere tøyler på slutten av 1990-tallet, noe som gjorde det mulig for de tre storbankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki å ekspanderte voldsomt i utlandet. Etter hvert satt bankene på utenlandske verdier tilsvarende ti ganger Islands bruttonasjonalprodukt.
Da finanskrisen ble akutt i fjor høst, viste det seg at den islandske staten ikke hadde nok midler til å garantere for storbankenes gjeld. Nervøse innskytere krevde pengene sine tilbake, og det hele endte med at bankene gikk over ende og ble overtatt av myndighetene.
Britiske myndigheter tok i bruk antiterrorlover for å hindre at Landsbanki trakk verdier ut av Storbritannia. Verdien av den islandske krona stupte, og ingen vet i dag sikkert hvor stor utenlandsgjeld Island har.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.