Under torsdagens pressekonferanse overrasket sjefen i Den europeiske sentralbanken (ECB), Mario Draghi, tilhørerne med utsagnet om at det ikke kan være tvil om at Hellas må få en form for gjeldslettelse.
Det samme budskapet kommer frem i en rapport fra Det internasjonale valutafondet som ble lekket denne helgen.
Dette kommer frem like etter at Hellas underskrev en avtale med eurolandene som eksplisitt avviste alle muligheter for å kutte gjelden.
«Gordisk knute»
Dermed er situasjonen at to av Hellas’ viktigste kreditorer mener Hellas bør få sin gjeld redusert, selv om avtalen Hellas selv skrev under på, sier det motsatte.
- Dette skurrer veldig, sier sjeføkonom i DNB Markets, Øystein Dørum, og kaller situasjonen en «gordisk knute»; et uttrykk med rot i gresk mytologi, som brukes om vanskelige og tilsynelatende umulige problemer.
IMF som garanti
Nord-Europa, med Tyskland i spissen har hele tiden stått fast på at gjeldskutt er utelukket.
- Det er viktig for IMF å ikke delta på noen utlån til Hellas der de ikke får pengene sine tilbake. Samtidig ønsker Tyskland og de nordeuropeiske landene å få IMF med i avtalen med Hellas som en garanti for at Hellas blir tvunget til å gjøre som de skal, sier Dørum.
Tre scenarier for Hellas
Han peker på tre mulige scenarier for Hellas’ gjeldsforhandlinger de neste dagene og ukene:
- IMF ønsker ikke å delta på en avtale som ikke innebærer kutt eller radikal restrukturering av den greske statsgjelden. Eurolandene, med Tyskland i spissen, svarer med å si at avtalen er ugyldig uten IMF, og igangsetter en reforhandling av avtalen nok en gang.
- Alternativet til scenariet over, er at i stedet for å svare med å reforhandle avtalen med Hellas, bestemmer Eurolandene seg for å kaste Hellas ut av Eurosonen ettersom de da regner avtalen som umulig å implementere, eller at de godtar avtalen uten IMFs deltagelse.
- Den tredje muligheten er at Eurolandene går med på å endre betingelsene til den greske gjelden, slik at en blir lettere å betjene, men uten å redusere den bokførte verdien av gjelden.
- Eurolandene kan finne andre former for gjeldsreduksjon som de facto gjelder det samme, men i prinsippet er noe annet. De kan for eksempel endre løpetid og betingelsene for rentebetalingen, sier Dørum, og peker på en enkel anekdote for å forklare hvordan dette kan gjøres:
- Om jeg låner deg 100 kroner, men du har evig tid på å betale ned lånet og ikke trenger å betale renter, så har du 100 kroner i gjeld til meg som jeg kan bokføre, men den er i praksis ikke verdt noe.
Går mot kjempegjeld
Hellas har per i dag gjeld på over 170 prosent av BNP, IMF advarer mot at dette kan gå opp mot 200 prosent av BNP, som få mener er bærekraftig. Det offisielle kravet for EU-medlemskap er å ikke ha gjeld på mer enn 60 prosent av BNP.
Dørum er klar på at Hellas har tøffe tider i vente:
- Vi har holdt på med dette her i fem-seks år, denne uroen rundt Hellas. Det kom et vedtak i onsdag denne uken, og det kommer sannsynligvis et nytt vedtak neste onsdag, men alle avtalene og forhandlingene rundt Hellas-situasjonen inneholder massevis av snublesteiner, sier Dørum.
Onsdag vedtok greske politikere å godta gjeldsavtalen med Eurolandene.
Se DNTV:
Derfor må Hellas-gjelden slettes
Her blir sentralbanksjefen angrepet