- Vi er lei av Eus hensynsløse utpressing. De nye katastrofale kravene vil skape enda større nød blant folket, sier parlamentsmedlem Vasilis Tsirkas i regjeringepartiet Syriza til DN.
Han mener det er riktig å la folket avgjøre Hellas' fremtid i EU.
- Det er velgerne våre som betaler prisen for den kvelende kuttpolitikken vi blir pålagt, sier Tsirkas.
Dramatisk vending
Natt til lørdag tok forhandlingene om Hellas’ skjebne en ny dramatisk vending, etter en fem måneder lang tautrekking: Hellas' statsminister Alexis Tsipras overlater til det greske folk om de vil akseptere de strenge kravene som EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) stiller for å redde landet fra fallitt.
Kreditorenes krav innebærer nye kutt i pensjonene og offentlige lønninger, økt skatt på mat, kafeer og turisme, og fjerning av skattefordeler på de greske øyene.
Den greske nasjonalforsamlingen holdt lørdag krisemøte for å få folkeavstemningen vedtatt av de folkevalgte. Planen er at den skal holdes søndag 5. juli. Innenriksminister Nikos Voutsis brukte talerstolen til å oppfordre til bred enighet. Et enstemmig vedtak vil styrke Hellas' forhandlingsposisjon, framholdt han
Et nei til avtalen kan føre til at Hellas forlater eurosonen og kastes ut i en enda dypere krise enn landet har opplevd hittil.
Ved en statskonkurs vil landet i praksis være utestengt fra de internasjonale kredittmarkedene. Ingen vil låne landet penger eller levere varer på kreditt, i hvertfall ikke til en rimelig rente.
Slakter forsalget
Statsminister Alexis Tsipras slakter det siste forslaget fra EU, IMF og ESB, der kreditorene tilbyr en fem måneder lang forlengelse av låneprogrammet. Under en direktesendt TV-sending til det greske folk sa han at kravene Hellas er bedt om å akseptere, innebærer utålelige byrder. Han kalte forslaget utpressing og sa at det ville kvele gresk økonomi med et forverret arbeidsmarked og kraftige skatteøkninger.
– Disse forslagene, som klart krenker europeiske regler og grunnleggende rett til arbeid, likhet og verdighet, viser at hensikten til noen av partnerne og institusjonene ikke er en levedyktig enighet, men en ydmykelse av det greske folk, sa han etter å ha fløyet hjem fra Brussel direkte til hastemøte i regjeringen.
Tsipras sier han vil be kreditorene om noen dagers utsettelse slik at folkeavstemningen skal holdes allerede neste helg.
Han sier at velgerne kun blir bedt om å svare ja eller nei til avtalen, og han understreker at han vil respektere resultatet.
Spent stemning i Atens gater
I sentrum av Aten er stemningen etter det siste døgnets dramatiske hendelser nervøs. Natt til lørdag samlet tusenvis av illsinte demonstranter seg på plassen utenfor parlamentet for å vise sin avsky mot kuttene, og det var køer utenfor enkelte minibanker.
Greske banker er avhengige av kriseinnskudd fra ESB for å holde seg flytende i en situasjon der nervøse grekere tar ut milliarder av euro på grunn av frykt for at det skal innføres begrensninger i folks uttak.
På sitt regjeringskontor ved Syntagma i hjertet av Aten sier parlamentsmedlem Vaslilis Tsirkas at det er umulig å vite om det vil ende med grexit - en gresk utmeldelse av eurosonen:
- Det greske folket vil helst være en del av det europeiske felleskapet, men ikke for enhver pris. Hvor langt ned skal vi krype?
- Stem nei
Lederen for det høyreorienterte partiet Uavhengige grekere, som er i regjeringskoalisjon med Tsipras' Syriza, ber også grekerne stemme nei til avtalen.
– Akkurat som i 1940 da det greske folk sa nei til fremmede hærer, ber jeg alle om å stemme nei, nei til å gi bort vår uavhengighet, sier Panos Kammenos.
Opposisjonslederen Antonis Samaras fra det konservative partiet Nytt demokrati sier derimot at folkeavstemningen i virkeligheten blir en avstemning for eller imot Europa, og sosialistpartiet Pasok mener Tsipras burde trekke seg og utskrive nyvalg.
– Siden Tsipras ikke er i stand til å ta ansvarlige beslutninger, bør han trekke seg og la borgerne bestemme sin framtid ved urnene, sier Pasok-leder Fofi Genimmata.
Nytt krisemøte i Brussel
Mens det greske folket forebreder seg til valg i Aten, møtes EUs finansministre som planlagt til krisemøte om Hellas i Brussel lørdag.
Tilbudet som kreditorene har lagt på bordet innebærer innebærer blant annet å forlenge tilbakebetalingstiden for gjelda, senke rentene og gi en avdragsfri periode.
Til tross for en uke med mislykkede forhandlinger håpet flere europeiske ledere at en avtale kunne komme på plass i løpet av helgen.
Les også på DN.no:
Se på DN TV: Stor test av de beste taxfree-vinene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.