Da venstreorienterte Alexis Tsipras ble valgt til Hellas' statsminister som 40-åring i januar, lovet han å ikke ta på seg slips før landets gjeldskrise var løst.
Et halvår senere har verken antrekket eller gjelden endret seg.
Planen om å erstatte innstrammingspolitikken fra kreditorene med en velferdsvennlig vekstpolitikk, var ikke salgbar i resten av Europa. De andre landene i eurosamarbeidet er ikke interessert i å betale ut flere lånemidler til grekerne uten løfter om reformer og kutt i en fortsatt skakkjørt økonomi.
Frustrasjon
Taktikken Tsipras valgte, blir møtt med frustrasjon.
– Han var min venn. Han er min venn. Men vennskap trenger noen grunnregler, har president Jean-Claude Juncker i EU-kommisjonen sagt irritert, om det han oppfatter som ulike budskap fra Tsipras i Aten og Brussel.
For mens Tsipras på hjemmebane har skjelt ut kreditorenes reformkrav som absurde, urealistiske og forsøk på å nedverdige grekerne, har han i EU-møter snakket diplomatisk om ønsket om å bygge bru over forskjellene.
IMF-sjef Christine Lagarde har svart med å be om litt mer «voksne» forhandlinger.
Vrede
Kreditorene skal ha blitt svært overrasket da Tsipras brått lanserte en folkeavstemning i stedet for å fortsette å forhandle.
Så skapte han vrede ved å oppfordre folk til å stemme nei til kravene fra långiverne. Samtidig hadde han i brev til kreditorene sagt seg villig til kompromiss på en lang rekke av kravene.
– EU reagerer veldig negativt på statsminister Tsipras og finansminister Yanis Varoufakis, deres språkbruk og oppførsel i forhandlingene, sier gjesteforsker Pål Fosse om analysen han er blitt servert i møte med økonomiprofessorer ved Universitetet i Aten.
– Dette er en statsminister som er sterkt svekket, siden Hellas nærmeste allierte ikke vil snakke med ham eller Varoufakis personlig, sier Fosse.
Bakgrunn
Tsipras' partisamling Syriza er ikke noe typisk venstreorientert parti. Det er en koalisjon av radikale, maoister, tidligere stalinister og populister, mener forsker Aristides Hatzis ved Universitetet i Aten.
– De føler seg mer hjemme med kameratene i Caracas enn i Brussel, skriver han i en kommentar i Financial Times om miljøet som har formet Tsipras som politiker.
Valgløftene om sosial rettferdighet og kamp mot kreditorene begeistret en krisetrett befolkning, som ga Tsipras et sterkt mandat til å sette overbevisning foran pragmatiske EU-løsninger i møtet med kreditorene.
Og selv om flere stiller seg undrende til Tsipras' fremferd, må også europeiske ledere tåle kritikk for ikke å ville diskutere Tsipras' poeng om at den greske gjelden ikke er bærekraftig lenger og må restruktureres.
Ro
Utad har Tsipras beholdt roen, selv når det har stormet. Men får han grekerne mot seg i folkeavstemningen søndag, kan det være over og ut for den venstreorienterte statsministeren.
Får han folket med seg på å sette foten ned mot kreditorene, kan han bli statsministeren som førte Hellas ut av eurosonen.
Han er allerede blitt statsministeren som misligholdt gjelden til IMF.
– Det handler ikke om ideologisk stahet. Det handler om demokrati, er Tsipras' svar.
Les også:
PST henlegger sak om falske basestasjoner
Se DNtv:
