Finansministrene i eurolandene ga fredag kveld grønt lys for den nye avtalen om kriselån til Hellas. Avtalen er tidligere i dag godkjent i Aten.
Ministrene er enige om å støtte avtaleutkastet som de internasjonale forhandlerne kom til enighet med greske myndigheter om tirsdag. Den belgiske finansministeren Johan van Overtveldt sier ministrene har føyd «noen tilleggstiltak» til utkastet. Han gikk ikke i nærmere detalj om hva dette innebærer.
Lederen av finansministergruppen, Nederlands finansminister Jerome Dijsselbloem, takket fredag kreditorene og den greske regjeringen: "Alt det intense arbeidet over den siste uken har lønnet seg", uttalte Dijsselbloem ifølge BBC.
Det er Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og eurolandenes krisefond ESM som har forhandlet med Hellas. Avtalen de kom fram til, ble godkjent i nasjonalforsamlingen i Aten fredag etter en debatt som varte hele natten.
Raser mot pakken
Venstresiden i det greske regjeringspartiet Syriza raser mot reformpakken som følger med låneavtalen. Ifølge BBC stemte rundt 40 av Syrizas parlamentsmedlemmer i mot pakken i dagens votering.
- Det er veldig positivt at parlamentet vedtok pakken, men det kan stilles spørsmålstegn ved regjeringens overlevelsesevne og hvordan dette kommer til å gå videre, sa Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets, tidligere på dagen fredag.
Avisen Wall Street Journal skriver fredag at regjeringen signaliserer nyvalg til høsten.
- Det vil på ingen måte være over med dette, og det er fortsatt usikkerhet på mange områder, sa økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tidligere på dagen fredag.
- Usikkerheten knytter seg til om Hellas vil gjennomføre reformene i tilstrekkelig grad til at det blir godtatt av kreditorene. Det er også usikkert om landet vil kunne betjene gjelden. Det vil Hellas sannsynligvis ikke greie uten at kreditorene gir en form for lettelser i gjelden, enten ved direkte nedskriving, reduserte renter eller forlenget avdragstid.
- Dermed knytter det seg videre usikkerhet til om låneutgiftene da blir redusert tilstrekkelig til at Hellas likevel vil kunne betjene gjelden, sier UiO-professoren.
Må gjennom ny runde
Avtalen går nå videre til nasjonalforsamlingene i de respektive eurolandene, som hver og en skal stemme over om de vil godkjenne den.
Det er Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og eurolandenes krisefond ESM som har forhandlet med Hellas. Avtalen de kom fram til, ble godkjent i nasjonalforsamlingen i Aten fredag etter en debatt som varte hele natten.
De omfattende reformene Hellas må innføre, omfatter pensjonssystemet og helsevesenet. Hellas må privatisere offentlig virksomhet og gjennomføre markedsliberaliseringer, slå ned på skattejuks og skjerpe budsjettmålene.
Fremdriften i reformene skal evalueres hver tredje måned, og holder ikke Hellas seg til avtalen, kan det få konsekvenser for utbetalingene.
Etter måneder med svært vanskelige forhandlinger med til dels dårlig stemning, har Hellas de siste ukene satt i verk en rekke tiltak for å gjenopprette tilliten.
Les mer: - Det er ikke over med dette
(©NTB)
Les også:
Verdier for over 900 milliarder er borte
Kaller ny konkurrent sportbransjens Lidl
DNs kommentator Bård Bjerkholt om Kina-sjokket:
