På den lille, greske øya Karpathos ferierer oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets årlig med familien, men årets sommer skiller seg ut.
– Selv her på en øy langt unna Aten, er vi nå helt tomme for bensin. Folk har hamstret både bensin og matvarer de siste dagene i frykt for at de ikke får nye forsyninger ut hit, sier Kjus.
Grekerne stemte søndag kveld nei til å godta krisepakkene fra den såkalte troikaen, EU, Det internasjonale pengefondet (IMF), og Den europeiske sentralbanken (ECB). Hellas’ statsminister Aleksis Tsipras skal tirsdag legge nye forhandlingsforslag på bordet.
– Folkeavstemningen løste ingen problemer i Hellas, tvert imot. Økonomien er nå i fritt fall på grunn av stengte banker og det som kan bli en resesjon, skriver Hellas-kjenner Sotirios Zartaloudis ved University of Birmingham i Storbritannia i en epost.
Frykter inflasjon
Det bor rundt 6000 personer på Karpathos, den nest største i øygruppen Dodekanesene lengst sørøst i Egeerhavet.
– At grekerne sa nei til EU-avtalen øker risikoen for at Hellas er på vei ut av eurosonen, som igjen påvirker finansmarkedene negativt. Det er fare for at euroskepsisen smitter over på land som Spania og Portugal, sier Kjus, som holder med ja-siden.
– Jeg synes Hellas burde tatt pakken fra EU, for det som skjer ved et «nei» er at landet risikerer å bli kastet ut av eurosonen med enda større usikkerhet. En overgang til den lokale valutaen drakmer kan gi en voldsom inflasjon, sier Kjus.
Usikkerheten etter avstemningen i Hellas ga børsfall over hele Europa og på amerikanske børser mandag, sendte rentene på greske statsobligasjoner i været, og euroen svekket seg.
Oslo Børs Hovedindeks falt med 1,19 prosent til 620,33 poeng.
Venter korreksjon
Investor Peter Warren tror en større korreksjon i aksjemarkedet kan være nært forestående og har redusert risikoen i sin investeringsportefølje betydelig. Han har imidlertid liten tro på at Hellas blir den utløsende faktoren bak det store børsfallet.
– Problemene i Hellas har vært på bordet for lenge. Dette er for kjent til at det kan utløse noen korreksjon. Det er nok noe som kommer fra en dødvinkel, og som treffer oss ut av ingenting, som har mest potensial til å utløse en større korreksjon, sier Warren.
Han tror mener at en mindre korreksjon allerede har startet i de fleste markeder, og at det store spørsmålet nå er hvor dyp den blir.
– Det har nå vært rundt seks år med sterk oppgang i aksjemarkedet, uten noen store korreksjoner. Børsen har steget over 250 prosent. All historikk viser oss at det er på tide å bli mer varsom, men isteden ser vi at markedsaktørene ser ut til å bli stadig tryggere. Det er en enorm risikovilje i dagens marked, sier Warren.
Warren mener en generell høy prising av aksjer, kombinert med stor risikovilje, er blant de viktigste faktorene som taler til fordel for et større børsfall.
– Vi har sett slike situasjoner før og de gir sjelden et gunstig utfall. De som anbefaler å gå «all in» i dagens aksjemarked har åpenbart slettet hukommelsen og glemt 2008, 2000, 1998 og mange andre år der boblen plutselig sprakk, sier Warren.
Selv har Warren trukket mye penger av bordet de siste måneden, og fører nå en defensiv strategi med sine egne investeringer.
– Jeg har null eksponering over natten. Jo kortere tid pengene er eksponert mot fare, jo bedre, sier han.
Må ta tap
Warren mener at det er åpenbart at kreditorene må ta tap på det de har lånt ut til Hellas for å få til en avtale med landet.
– Risikoen knyttet til Hellas har vært kjent i mange år. De har kjøpt den greske statsgjelden til en betydelig høyere rente enn for eksempel tysk statsgjeld. Da er det åpenbart at de må akseptere tap som dette. Du kan ikke få betydelig høyere rente, uten risiko. Da virker ikke kapitalmarkedet, sier Warren.
Begrenset smitte
Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets tror at en eventuell «grexit», der Hellas går ut av eurosonen, vil ha begrenset effekt på norske og europeiske børser.
– At Hellas forlater eurosonen kan ha negative effekter på kort sikt, men jeg tror denne effekten vil være kortvarig og begrenset, sier Syed.
– Bankers og andre lands eksponering mot gresk gjeld har falt kraftig siden 2010 og er nå på et lavt nivå, sier Syed.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.