- Denne avtalen er i sin natur ikke bærekraftig, sier kreditt- og analysesjef Pål Ringholm i Swedbank til DN.
Hellas og eurolandene kom mandag til enighet i gjeldsforhandlingene. Onsdag stemmer parlamentet i Hellas om avtalen, samt fire reformer som EU krever fra Hellas.
Ifølge Ringholm inneholder ikke den nye Hellas-avtalen det som skal til for å få en lånetaker med store problemer på bena igjen. Han mener noe av gjelden burde slettes og savner økonomiske insentiver.
- Det må opprettes en avtale som gir «vinn-vinn-situasjoner». For eksempel at betalingen gjelder i en form av økt eksport eller økonomisk vekst. Det vil stimulere og få opp motivasjonen hos lånetakeren, sier Ringholm.
Analysesjef Ringholm mener landet i realiteten er konkurs.
- Og problemet er at ingen diskuterer realiteten i hvordan man skal restrukturere gjelden til noe som har gått konkurs, hevder han.
Analysesjefen viser til diskusjoner om ytterligere gjeldslettelser - om renten bør senkes og låneprofilen utsettes.
- Joda, men det er ikke nok. Du må gjøre følgende: Nedskrive gjelden nominelt eller kravene som EU har stilt må etterstilles andre fremtidige lånegivere.
Ringholm understreker videre at en «motivert lånetaker» må kunne se en levlig kapitalstruktur ikke altfor langt frem i tid.
- Så lenge man ikke gjør dette, er det ingen finansiell fremtid for Hellas. Selv om nedbetalingen blir utsatt, mener analysesjefen.
- Hva ville du gjort, dersom du administrerte gjelden til Hellas?
- Hadde jeg vært greker og fått overskudd på statsbudsjettet igjen, da hadde jeg gått ut av euroen med en gang og kvittet meg med gjelden. Du kan ikke dra det gjeldsberget med deg til evig tid, det er helt umulig.
Ringholm er ikke alene om å snakke om behovet for å slette gresk gjeld.
I et innlegg i DN, pekte økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) på tre «gode grunner». Han skriver følgende:
For det første er det økonomisk rasjonelt: Hvis Hellas faller ut av eurosonen, blir det enda vanskeligere å betale gjelden. Da vil kreditorene trolig tape mer enn det de må godta i gjeldsreduksjon i en ny avtale med Hellas.
For det andre er det klart at selv om Hellas lånte altfor mye frem til 2009, har landet etterpå strammet kraftig inn. Og andre parter har også medvirket til den vanskelige situasjonen. Krisepakkene som Hellas fikk i 2010 og 2012 var preget av ønsket om å forhindre smitte og problemer i de andre kriselandene. Dersom man hadde sett på Hellas isolert, burde man allerede i 2010 konstatert at gjelden var for høy, og at private långivere, som tyske og franske banker, også måtte ta tap.
For det tredje vil et Hellas i alvorlig krise, som er en mulig følge av at landet forlater eurosonen, være et kraftig slag for EU som et europeisk solidaritetsprosjekt. Det vil være en mye større belastning for andre EU-land enn kostnadene ved å redusere gresk gjeld.
Følg krisen i Hellas på DN.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN+)