Hellas-konkurs vil koste Tyskland et halvt norsk statsbudsjett

Om Hellas erklæres konkurs og må forlate eurosonen, må tyske skattebetalere ta et tap på opp mot 76 milliarder euro. Det tilsvarer et halvt norsk statsbudsjett. Tallet ble beregnet av IFO institute, en anerkjent tysk forskningsinstitusjon, tidligere i år.

Tallene inkluderer summene som er utbetalt i begge bail out-pakkene til Hellas, kjøp av greske statsobligasjoner av sentralbanken, samt en rekke andre krav. De inneholder imidlertid ikke nedskrivninger som tyske private investorer, banker og forsikringsselskaper må ta.

Vil dempe utslagene

Den generelle oppfatningen blant eksperter later imidlertid til å være at EU har verktøyene som trengs for å begrense smitteeffekten av en eventuell gresk statskonkurs og avskjed til euroen. Forsvarsverket mot smitteeffektene blir gjerne omtalt som den europeiske brannmuren.

- En viktig forsvarsmekanisme er den europeiske sentralbankens kjøp av statsobligasjoner. Banken har en ordning som kan tre inn når rentene på statsobligasjoner anses å være unormale, sier Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea.

Ved en gresk konkurs kan Den europeiske sentralbanken (ESB) for eksempel vedta å kjøpe store mengder spanske og portugisiske statsobligasjoner. Spania og Portugal har begge høy statsgjeld og er dermed sårbare for renteoppgang.

- Obligasjonskjøp vil dempe renteutslagene. Slik vil ESB roe ned finansmarkedene, og understreke tilliten den har til disse landenes betalingsevne, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Lener seg på Draghi

Selv om utviklingen i Hellas har vært dyster de siste månedene, har euroen hatt en sterk utvikling i samme periode.

Hovedforklaringen ser ut til å være at investorene stoler på sentralbanksjef Mario Draghi, som i 2012 sa han ville gjøre det som trengs for å redde euroen.

Det mest konkrete tiltaket i så måte er at ESB siden februar har kjøpt store mengder statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser. Ved en ekstraordinær situasjon kan sentralbanken altså gjøre ytterlige kjøp.

Uklart for privat gjeld

Begrenset privat eksponering mot Hellas er også en viktig faktor i spørsmålet om smitteeffekten.

- Andre euroland er i bedre tilstand enn det som var tilfelle for noen år siden. Så er eksponeringen for andre land mot Hellas sterkt redusert. Det er få europeiske banker som har lån til greske banker. Det meste av statsgjelden er nå på offentlige hender, sier Juel.

- Hva skjer med den private gjelden i Hellas ved en statskonkurs?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Det er litt uklart. Hvis utlendinger har tatt opp lån i greske banker, vil den nok fortsatt være i euro. Greske banker har noe aktivitet i Makedonia og gamle Jugoslavia, så der kan det bli noe ringvirkninger. Ellers vil smitteeffektene være begrenset. Generelt er greske banker i liten grad fondert av utenlandske eiere, og andre bankers eksponering mot greske banker er veldig liten, sier sjeføkonomen.

Les også: - Hellas har et trumfkort i disse forhandlingene
Tysklands finansminister: - Hellas i eurosonen selv med «nei-stemme»
Gresk avis: Hellas revurderer EU-forslag

Se video: Krise for yachtklubber i Hellas

Se video: - Hellas må si nei søndag

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.