Saken er oppdatert.
I et 13 siders dokument som ble oversendt til kreditorene torsdag kveld, legger regjeringen fram detaljene for nye reformer som landet planlegger å innføre.
Mange av forslagene er de samme som landets kreditorer la fram før forhandlingene om en ny låneavtale brøt sammen i slutten av juni.
I bytte mot reformene ber Hellas om 53,5 milliarder euro (480 milliarder norske kroner) for å dekke landets låneutgifter de neste tre årene.
- Les også: Slik kan Hellas bli tvunget til «grexit»
Pensjonskutt og økt skatt
Kreditorene, den såkalte troikaen bestående av EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale pengefondet (IMF), har blant annet bedt grekerne kutte i pensjonene, noe den greske regjeringen hittil har nektet.
I det nye forslaget går grekerne med på å kutte utgifter tilsvarende 1 prosent av bruttonasjonalprodukt gjennom endringer i pensjonssystemet, blant annet ved å gjøre det vanskeligere å gå av med pensjon tidlig.
De foreslår også å øke merverdiavgiftene til 23 prosent på flere områder, noe kreditorene har bedt om, samt øke selskapsskatten, skatten på skipsfart og innføre en såkalt luksusskatt.
I tillegg vil regjeringen fjerne skattefordelene på mange av de greske øyene, et forslag særlig Tsipras' regjeringspartner Uavhengige grekere har vært motstander av.
Møter motstand
Forslaget skal stemmes over i det i det greske parlamentet fredag, skriver TDN Finans. Tsipras skal torsdag ha fortalt sin regjering at de er «klare til å inngå kompromisser», ifølge Financial Times.
Det er riktignok ventet at statsministeren vil møte motstand hos sine egne.
I et eksklusivt intervju med DN fredag gjør den greske viseministeren for administrasjon, Georgios Katrougalos, ingenting for å skjule frustrasjonen som råder i de indre kretser (NB. krever innlogging)
– Det er krefter i eurosonen som har startet en terrorkampanje mot oss, sier den rasende minsteren.
- Les mer: - Psykologisk krigføring mot det greske folk (DN+)
Ligner kreditorenes forslag
Fristen for å levere forslagene gikk ut ved midnatt torsdag, og dokumentene tikket inn hos eurosjef Jeroen Dijsselbloem bare noen timer i forveien.
– Nye greske forslag er mottatt av Jeroen Dijsselbloem. Viktig for institusjonene å vurdere disse, tvitret eurosjefens talsmann knappe to timer før fristen utløp.
Peter Spiegel, sjef for Brussel-kontoret i avisen Financial Times, skriver på Twitter at det greske forslaget ligner svært mye på det som 61 prosent av grekerne stemte nei til i folkeavstemningen sist søndag.
Men han påpeker også at det nye forslaget ikke inneholder like store kutt i forsvarsbudsjettet som långiverne tidligere har krevd. Hellas foreslår å kutte forsvarsutgiftene med 300 millioner euro innen utgangen av 2016.
Demonstrerte for euroen
Torsdag kveld samlet flere tusen grekere seg i sentrum av Hellas' hovedstad Aten for å vise at de ønsker å beholde euroen. Folkemengden, med EU-flagg vaiende over seg, krevde at Hellas og kreditorene kommer fram til en avtale som sikrer at Hellas forblir i eurosamarbeidet.
De greske forslagene skal nå vurderes av EU-kommisjonen, ESB og IMF fram mot et EU-toppmøte søndag. Da møtes lederne for EUs 28 medlemsland i et siste forsøk på å få på plass en ny avtale om den greske gjelden.
Allerede fredag må imidlertid det greske parlamentet ta stilling til om de vil tillate at Tsipras forhandler med kreditorene om en avtale basert på forslagene, ifølge det statlige greske nyhetsbyrået ANA.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.