Spørsmålet om gjeldslettelser til Hellas vil være sentralt i tiden fremover, mener økonomer.
I en hemmligstemplet rapport tirsdag kveld skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) at det må langt større lettelser til enn det tidligere har vært antatt for at Hellas skal få gjelden ned på et «bærekraftig nivå».
Onsdag skal statsminister Alexis Tsipras i Hellas overtale et flertall i det greske parlamentet til å godkjenne avtalen som skal danne grunnlaget for et nytt låneprogram verdt 86 milliarder euro.
- Vi skal ikke ta noe for gitt, men jeg tror denne avstemningen kommer til å gå gjennom parlamentet, sier analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til DN.
- Tsipras er avhengig av støtte fra opposisjonspartiene. Han har et flertall, men det virker som noen av Syriza-medlemmene kommer til å stemme i mot, påpeker han.
I tillegg til å godkjenne avtalen, må den greske statsministeren få med seg et flertall i parlamentet på å lovfeste fire omfattende reformer.
Med dette på plass kan eurogruppen torsdag anbefale at de øvrige landene godkjenner avtalen. Blant annet Tyskland og Finland.
- Det er knyttet spenning til om det går gjennom i Finland, men jeg tror det kommer til å gå gjennom, sier Bernhardsen.
Dersom avtalen blir godkjent i alle parlamentene, begynner arbeidet med å fastslå hvor stort lån Hellas skal få bevilget.
- Det kommer til å bli masse frem og tilbake i forhandlingene, understreker analytikeren.
- For at IMF skal være med på et låneprogram, skal målet være at landet kan komme tilbake til det private markedet etter hvert. Slik at man flytter gjelden over til de private aktørene på sikt, påpeker han.
Et privatiseringsprogram som tar sikte på å få inn 50 milliarder euro (445 milliarder kroner), er en viktig del av den nye avtalen mellom grekerne og kreditorene. Tallet tilsvarer omtrent en femtedel av Hellas’ bruttonasjonalprodukt (bnp). IMF mener på sin side at kreditorene må nedjustere sine forestillinger om kommende inntekter fra privatisering i Hella.
Målet er urealistisk, heter det i tirsdagens IMF-rapport.
Pengefondet mener derfor eurolandene vil måtte gi Hellas en nedbetalingstid på 30 år på sin europeiske gjeld og utvidelse forfallstiden betydelig.
- Spørsmålet om ytterligere gjeldslettelser, er et spørsmål som kommer til å dukke opp flere ganger fremover. Det er jeg sikker på, understreker Bernhardsen.
Også sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener veien videre for Hellas vil bli utfordrende.
- Etter fem år med gjentatte forhandlinger, brutte løfter og «cliffhangere» er det vel svært få som tror at veien videre for Hellas blir noen søndagsseilas, skriver han i en rapport fra meglerhuset onsdag.
Parallelt med forhandlingene om hvor stort lån Hellas skal få bevilget, må EU stable et brolån på bena, slik at Hellas kan innfri lån som har forfalt og lån som vil forfalle i nærmeste fremtid.
I tillegg må den europeiske sentralbanken (ECB) avgjøre vilkår og volum for videre nødlån til greske banker.
- Først så begynner selve jobben, med å omgjøre vedtak til faktisk politikk, i et uhyre krevende økonomisk og politisk klima. Og hvis prosessen kommer på skinner, vil også spørsmålet om gjeldslette etter hvert måtte reises, skriver Dørum.
Både Dørum og Bernhardsen mener fremtiden for den greske regjeringen politisk sett er ytterst usikker i tiden fremover.
- Hvordan den greske regjeringen ser ut på sikt er et usikkerhetsmoment, sier Bernhardsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Se DNtv: Her kjører DNs anmelder «verdens beste» bil
- Det buldrer og braker og man blir presset tilbake i stolen
Ikke rart DNs bilanmelder synes dette er verdens beste bil.
(DN+)