Det greske parlamentet godkjente fredag en tredje redningspakke for Hellas, og venstresiden i regjeringspartiet Syriza raser mot reformpakken som må følge med et nytt kriselån på 85 milliarder euro.
- Det er veldig positivt at parlamentet vedtok pakken, men det kan stilles spørsmålstegn ved regjeringens overlevelsesevne og hvordan dette kommer til å gå videre, sier Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Markets.
Avisen Wall Street Journal skriver at regjeringen signaliserer nyvalg til høsten.
- Det er litt kjedelig hvis Hellas skal få usikkerhet rundt et nytt valg igjen, men det virker lite sannsynlig at vi får en situasjon der det politiske flertallet ønsker å bryte avtalen med kreditorene. Men man kan jo få en ustabil parlamentarisk sitasjon hvor regjeringen må lene seg på partier den ikke ønsker å lene seg på, sier Juel.
- Ikke over
Finansministrene i de 19 eurolandene skal fredag ettermiddag i møte for å diskutere krisepakken til Hellas.
- Det kommer ikke til å bli kort, sier leder for eurogruppen Jeroen Dijsselbloem til Bloomberg News fredag, gjengitt av nyhetsbyrået TDN Finans.
Dijsselbloem sa på vei inn til møtet at det forhåpentligvis blir et positivt utfall i dag.
- Det vil på ingen måte være over med dette, og det er fortsatt usikkerhet på mange områder, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
- Usikkerheten knytter seg til om Hellas vil gjennomføre reformene i tilstrekkelig grad til at det blir godtatt av kreditorene. Det er også usikkert om landet vil kunne betjene gjelden. Det vil Hellas sannsynligvis ikke greie uten at kreditorene gir en form for lettelser i gjelden, enten ved direkte nedskriving, reduserte renter eller forlenget avdragstid, sier Holden.
- Dermed knytter det seg videre usikkerhet til om låneutgiftene da blir redusert tilstrekkelig til at Hellas likevel vil kunne betjene gjelden, sier UiO-professoren.
Teoretisk mirakel
Også sjeføkonomen i Nordea, Steinar Juel, tror en gjeldssanering vil være nødvendig for at gresk økonomi skal komme på fote igjen.
- Teoretisk sett kan Hellas klare seg uten gjeldslette. Men da må reformene gjennomføres perfekt, Hellas må få høyere vekst i bnp og produktivitet og balanse i statsfinansene. Om 10 år kan da gjeldsgraden synke til under 100 prosent av bnp. Dette kan teoretisk sett skje, men det vil bryte helt med alt man har erfart med Hellas tidligere, sier Juel.
- Et mirakel må til for at dette skal skje, legger han til.
- Etter at redningspakken trolig blir godkjent av de andre EU-landene, er det bare gjennomføringen som gjenstår. Det vil trolig holdes gående en stund, og det blir spennende å se om problemene blomstrer opp igjen hvis situasjonen i gresk økonomi forverrer seg. Den tid, den sorg, sier Juel.
Han tror ikke faren for en «grexit» er helt borte ennå.
- Men det kommer ikke til å skje i umiddelbar fremtid.
DNs kommentar Bård Bjerkholt om Kina-sjokket:
