I forrige uke kunne både politikere i Hellas og resten av eurosonen, samt Hellas' kreditorer, puste lettet ut: Hellas og eurolandene kom endelig til en enighet, og faren for en «grexit» var over - for denne gang.
Tirsdag melder imidlertid Bloomberg News at 71 prosent av de 34 økonomene avisen har snakket med tror Hellas vil bli tvunget ut av eurosonen i slutten av 2016.
Halvparten av økonomene mener dessuten at pakken statsminister Alexis Tsipras i Hellas har forhandlet frem, på 86 milliarder euro, ikke vil være tilstrekkelig for landets økonomiske forpliktelser i 2015.
Usikkerhet
Flere norske økonomer har også pekt på at veien videre for Hellas ikke blir enkel - til tross for en avtale med kreditorene.
Ifølge sjeføkonom Øystein Dørum har de kritiske punktene i forhandlingene ikke vært de tekniske detaljene i programmet, men et spørsmål om tillit. Han tror eurolandene er fullt klar over at de bærer en stor risiko.
- Vi må regne med at ved enhver fremtidig utbetaling vil det være usikkerhet om Hellas har levert nok til å få penger, og derfor om veien videre. Og spørsmålet om betydelige gjeldskutt vil måtte reises om ikke lenge, uttalte han etter at avtalen ble kjent.
Kreditt- og analysesjef Pål Ringholm i Swedbank mener avtalen mellom Hellas og kreditorene ikke er bærekraftig.
Ifølge Ringholm inneholder ikke den nye Hellas-avtalen det som skal til for å få en lånetaker med store problemer på bena igjen. Han mener noe av gjelden burde slettes og savner økonomiske insentiver.
- Det må opprettes en avtale som gir «vinn-vinn-situasjoner». For eksempel at betalingen gjelder i en form av økt eksport eller økonomisk vekst. Det vil stimulere og få opp motivasjonen hos lånetakeren, sa han til DN i forrige uke.
Tirsdag stemmes det over nok en reformpakke i det greske parlamentet for å innfri kravene fra eurolandene.
Deretter vil Hellas umiddelbart gjenoppta forhandlingene med låneinstitusjonene EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet IMF.
Mens den første pakken grekerne vedtok, innebar reformer i moms og pensjon, er onsdagens pakke i hovedsak rettet mot bank- og justisvesen. Den inneholder også økte skatter for landbrukssektoren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
