USA har vært gjennom et av de tøffeste årene noensinne. Ledigheten er kraftig på vei opp og hundretusenvis av amerikanere greier ikke å betjene gjelden sin.
Løsningen er en massiv krisepakke som skal lette på tilstanden.
For det er ikke småpenger som skal fordeles når den nye presidenten Barack Obama skal ta over sjeldent skakkjørt amerikansk økonomi i morgen. Drøye 800 milliarder dollar skal brukes for å få økonomien på rett kjøl.
Blåser opp underskuddet
Og for et land som allerede har massive budsjettunderskudd og svimlende summer i gjeld, er 800 milliarder dollar mye. Så mye at amerikanske skattebetalere må belage seg på å leve på mindre penger i fremtiden når krisepakken skal betales.
For krisepakken kombinert med en kraftig økonomisk tilbakegang sender det amerikanske budsjettunderskuddet til 11 prosent i 2009.
- Krisepakken blåser opp budsjettunderskuddet med tre prosentpoeng begge årene. Da snakker vi om 11 prosent i år og åtte prosent i 2010. Det er nesten 20 prosent over to år, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets til DN.no.
Formidabel gjeldsøkning
Han mener at USA kan stå overfor mange av de samme problemene som Europa nå gjør når de ruller ut sine krisepakker.
Les også: Krisepakkenes skumle bakside
- USA har ikke vært i nærheten av å ha slike budsjettunderskudd siden krigen. Det innebærer en formidabel gjeldsøkning, sier Dørum.
Pengene skal komme fra statsobligasjoner, altså gjeld som utstedes av den amerikanske staten, som enten sentralbanken kan kjøpe eller som man legger ut slik at alle kan kjøpe. Dersom sentralbanken kjøper gjelden vil det si at man lar seddelpressen gå. Faren er at det kan ende med hyperinflasjon.
Kina må bidra
Mye avhenger dermed ikke bare av hvordan USA håndterer krisen. Det krever også en viss velvilje fra såkalte overskuddsland, som de seneste årene netto har pumpet ut penger i det globale finanssystemet. Eksempler på slike land er Kina, Japan, enkelte land i Midt-Østen og Norge.
- Nå konverteres den private gjelden til offentlig gjeld. Likevel er det fortsatt de samme som skal være villige til å kjøpe den gjelden som før, sier Dørum.
Han tror ikke at disse landene kommer til å slutte å kjøpe amerikanske statsgjeld.
- Kina har et overskudd og må gjøre av pengene et sted. Da må de også kjøpe amerikanske statspapirer som de har gjort før, men muligens i mindre grad, sier han.
Kraftig rentepress
Og en slik endring vil presse rentene på amerikansk statsgjeld kraftig opp i fremtiden. Foreløpig er det sentralbanken som har kjøpt det meste av gjelden til å bruke i de offentlige likviditetstiltakene, som holder rentene fortsatt lave.
- Man har ennå ikke sett effektene på statsrentene. Man kan tenke seg at hver prosentenhet på budsjettunderskuddet er et hopp på 0,25 prosentpoeng på de lange rentene, sier Dørum.
Dørum understreker at dette ikke er sikre tall, ettersom det jo er flere andre variabler som spiller inn.
- Men det er en helt åpenbar logikk i det. Et større underskudd i dag betyr mer gjeld som skal betjenes i fremtiden. Hvis de ikke klarer å finansiere gjelden gjennom å øke skattebyrden kan USA, som har all gjeld i egen valuta, kan de komme unna det ved å la valutaen falle i verdi. Da får man høyere inflasjon og da skal man ha høyere inflasjonspremie på amerikansk statsgjeld, sier han.
Må bruke mindre
- Blir ikke dette å fortsette å leve på forskudd?
- Jo, USA har levd på forskudd og brukt mer enn de har produsert og tjent. Nå må de i en periode bruke mindre enn de produserer og tjener, sier Dørum.
Han mener at mekanismen for å få det til er at billigere dollar bedrer USAs konkurransekraft. På den måten kan de eksportere mer og importere mindre. Da vil de igjen få høyere importert inflasjon, som igjen vil føre til at amerikanere får redusert kjøpekraft.
- I tillegg får de høyere renter og det vil redusere låneiveren til amerikanere, sier Dørum.
Høy ledighet
Og med mer eksport kommer også en kraftig endring for amerikanske produksjonsgbedrifter. For når den amerikanske forbrukeren kjøper mindre, og den kinesiske forbrukeren kjøper mer, blir sammensetningen av vareetterspørselen markert endret.
- I prinsippet vil ikke USAs langsiktige vekstevne endres av sammensetningen av etterspørselen. Det er likevel ikke åpenbart at amerikansk industri kan snu seg rundt og levere til kinesisk forbruk. Da får man omstillinger, og omstillinger gir perioder med høyere ledighet, sier han.
Det vil imidlertid løse seg på sikt, tror Dørum.
- USA får slakk, lavere lønnsvekst, svakere valuta og bedret konkurransekraft. De vil sakte men sikkert hente seg inn igjen, konkluderer han.
Ikke alle er enige, les også: Tror USA går konkurs (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.