Strømbrudd i storm har rammet folk, bedrifter og beredskapssentraler i det siste. Kabler på svai har til og med igangsatt store branner. Det kan bli mer av dette fremover.
Mange fattige kommuner har i årevis tatt høye utbytter fra kommunale og interkommunale kraftselskaper. Ifølge NHO-organisasjonen Energi Norge har utbyttene i snitt ligget på 90 prosent av resultatet de siste årene. I åtte prosent av selskapene tok eierne ut over 100 prosent de siste tre årene.
En konsulentundersøkelse utført for NHO-organisasjonen, anslår de samlede utbyttene fra kraftselskapene til 16,7 milliarder de siste to årene. Offentlig eierskap i distribusjonsnett er nær 100 prosent i Norge, og i kraftproduksjonen vel 80.
– Dette er svært bekymringsfullt, sier Energi Norge-sjefen, Oluf Ulseth.
Venstres Ola Elvestuen, leder av Stortingets energi- og miljøkomité, ser problemet:
– Det nye fornybarsamfunnet krever oppgraderte nett. Det er ingen tvil om behovet for å gjøre dem mer robuste. Ansvaret er hos de kommunale og regionale selskapene. De bør se lenger enn det årlige utbyttet, sier han.
Forstår kommunene
– Det må bli aksept for at pengestrømmene ut av nettselskapene heller må bli mindre enn større fremover, slik at selskapene kan investere, sier toppsjef Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Direktoratet har ansvaret for forvaltningen av landets vann- og energiressurser. NVE kontrollerer også tilstanden og beredskapen hos selskapene.
– Investeringene har vært veldig lave lenge, selv om vi ser de har gått litt opp siste år. Det er også noe ulikhet mellom store og sterke selskaper, som for eksempel Hafslund, og andre, mindre selskaper. Men vi følger med, sier Sanderud.
– Det blir en «eldrebølge» i kraftnettet. Mye av investeringene skjedde på 60-, 70- og 80-tallet, og det er i ferd med å bli for gammelt. Så må vedlikeholdet økes for å unngå avbrudd. Det brukes nå 400–500 millioner kroner på skogrydding langs linjene i lokalt og regionalt distribusjonsnett. Dette er for lite – ikke nok til å unngå utfall, sier Sanderud.
– Investeringen er i størrelsesorden fem til ti milliarder kroner og skal betales av nettselskapene, sier Sanderud, som tilføyer at han skjønner at noen kommuner føler de må skvise investeringene for å for å skaffe penger til barnehage og skole.
Fornybar treghet
Bransjeorganisasjonen Energi Norge er imidlertid urolig også for andre strømutfordringer, blant annet tregheten med å få inn ny, fornybar energi.
Ifølge direktør Oluf Ulseth kan investeringstørke både gå ut over utbygging av nye småkraftverk, fordi disse ikke får nettilknytning, og tiltak som kunne økt effektiviteten og strømproduksjonen ved dagens større elverk.
Et annet potensielt problem er at den felles norsk-svenske avtalen om å bringe inn 24 TWh (milliarder kilowattimer) ny fornybar energi kan gi prisfall og ytterligere utfordringer med investeringer i nettsikkerheten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.