– Det er legitimt med debatt om hva innvandringen gjør med norsk kultur. De verdiene som vi har bygd vårt land på, må vi ta vare på og hegne om, sier KrF-lederen i et intervju med NTB.
– Det er tross alt disse verdiene mange flykter til, tilføyer han.
Hareide har forståelse for at mange nordmenn ser med bekymring på det antall asylsøkere og flyktninger som har kommet til landet i løpet av høsten.
– Mange er urolige for at vi ikke tar godt vare på det som er vårt, våre verdier.
Frimodig
At det kommer flere asylsøkere hit gjør at vi bør bli mer bevisste på hva som er vårt og hvordan vi tar vare på det, framholder Hareide.
– Jeg kommer til å være enda tydeligere og mer frimodig når det gjelder dette i 2016. Det er større behov for KrF nå enn noen gang før. Vi må ta vare på vår kristne og humanistiske verdiarv, sier han.
Hareide slår fast at Bibelen har vært til stor inspirasjon for alle vestlige samfunn. Samtidig er han helt klar på hva som forventes av et kristent menneske i møte med mennesker på flukt.
– I de kristne grunnverdiene ligger det betydelige føringer for hvordan man skal behandle og ta imot alle mennesker. Bibelen og juleevangeliet er også en flyktninghistorie. Det er opp til oss å vise dette i praksis, sier han.
Tøff høst
Hareide har personlig blitt møtt med hets og hatefulle kommentarer etter et år der han og Venstre-leder Trine Skei Grande har gått i bresjen for asylbarn, kvoteflyktninger og bistandsbevilgninger. Landssviker er et ord som har gått igjen.
– Jeg synes bare det er beklagelig med slike ytringer. Uttalelsen viser at det er en uro i befolkningen, og det bør tas alvorlig, sier han.
Flyktningkrise, terror og langdryge og svært krevende budsjettforhandlinger preget den politiske høsten.
– Det har vært en høst utenom det vanlige, men det kunne ha blitt enda mer dramatisk. Regjeringen prøvde å legge om hele bistandspolitikken i budsjettet, men det greide vi å forhindre. Det var veldig viktig for oss.
Innstramminger
Helt på tampen av en hektisk stortingssesjon samlet de seks største partiene seg om et integreringsforlik. Seks sider langt og 64 punkter stort beskrives avtalen som en arbeidsinstruks til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
Så langt har den ferske statsråden snakket om innstramminger og angitt som målsetting at færre asylsøkere skal komme til Norge. På spørsmål om signalene hadde vært de samme fra en KrF-minister, svarer han slik:
– Det håper jeg ikke. Hvis vi kun snakker om innstramminger gjør vi oss en bjørnetjeneste. Vi må klare å integrere dem som kommer, få dem til å forstå våre verdier og bli en del av vårt samfunn. Det er helt avgjørende for å lykkes.
Om det virkelig kommer 33.000 asylsøkere til Norge neste år, slik statsbudsjettet legger opp til, er han sterkt i tvil om. De siste ukene har antallet ankomster så å si stanset helt opp.
– Men de underliggende grunnene til flyktningkrisen er ikke borte selv om det er blitt kaldt ved grensen til Storskog. Jeg tror vi vil se at tallene går opp og ned i tiden som kommer. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.