Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?
Dersom man gjør alvor av å bremse bidragene fra private leverandører, vil rene privatfinansierte løsninger innen helse og omsorg overta mer av markedet.
Diskusjonen om private tilbydere av helsetjenester blusser opp med jevne mellomrom. Flere partier på venstresiden i politikken har sagt klart fra om at de ønsker å redusere kommersielle tilbyderes rolle i produksjonen av velferdstjenester, herunder helse og omsorg (HO). I 2023 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å begrense mulighetene til private aktører i norsk helsevesen.
Da Jan Christian Vestre tiltrådte som ny helse- og omsorgsminister, måtte han svare på kritiske spørsmål fra pressen knyttet til innslaget av privat helseforsikring i hans familiebedrift. Stadig flere arbeidsgivere i Norge, samt en del privatpersoner, har de siste årene inngått avtaler om helseforsikring. Ifølge opplysninger fra Finans Norge omfatter dette nå mer enn 800.000 personer. En slik utvikling kan gi grunnlag for bekymring.
I sine første intervjuer som helseminister signaliserte imidlertid Vestre at løsningen på utfordringene er å gjøre det offentlige bedre i stand til å tilby gode helsetjenester til alle, ikke å legge lokk på private tilbud.