Kronikk: Sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak mot koronaviruset, er langt større enn sannsynligheten for det motsatte. Her er fem grunner til det.

Om man er aldri så informert, risikerer man å gjøre systematiske feiltolkinger av den informasjonen man mottar.

Vi vektlegger de mest dramatisk og tilgjengelige nyhetene mer enn den stille og rolige statistikken. Vi blir skremt av italienske tilstander, skriver Ola Kvaløy.
Vi vektlegger de mest dramatisk og tilgjengelige nyhetene mer enn den stille og rolige statistikken. Vi blir skremt av italienske tilstander, skriver Ola Kvaløy.Foto: Per Thrana

Det begynner å bli ganske klart, i hvert fall for samfunnsøkonomer og andre som er opptatt av de langsiktige konsekvensene av koronapandemien: Tiltakene mot viruset kan komme til å koste oss mer enn viruset selv. Og da snakker jeg ikke om kroner og øre, men om helse, velferd og gode livsbetingelser.

Nedstengningen av samfunnet gir ikke bare omfattende kortvarige kostnader i form av permitteringer og inntektsbortfall i korona-perioden. De langsiktige sosiale og helsemessige kostnadene som følger av isolasjon, ensomhet, arbeidsledighet og knuste livsverk kan ikke overvurderes.

Dette vet de nok veldig godt, de politikere og helsemyndigheter som skal ta de svært vanskelige beslutningene om veien videre i kampen mot viruset. De vet også at beslutningene tas under svært høy usikkerhet. Det er simpelthen ingen som i dag vet hva som er de riktige beslutningene.