– Utviklingen hittil tyder ikke på at de store utslippslandene vil få til å gjøre så store endringer som skal til for å nå togradersmålet, sier forskningsleder Guri Bang ved CICERO Senter for klimaforskning.
Sammen med kolleger ved CICERO, UiO og Fridtjof Nansens Institutt (FNI) har hun ledet et forskningsprosjekt som ser nærmere på sju av de største aktørene i klimapolitikken: Brasil, EU, India, Japan, Kina, Russland og USA.
I flere av landene har klimatiltak lav prioritet.
– Det er ikke noe stort press fra opinionen for å få til en mer ambisiøs politikk, konstaterer Bang.
Låser seg til kull
Et viktig problem er at landene har bygd ut infrastruktur som låser dem til fossile energikilder i lang tid framover. Dette er spesielt alvorlig i Kina, India og USA.
– Det ligger an til at man vil fortsette å bruke mye kull i disse tre landene, sier Bang til NTB.
Kina er i dag med god margin det landet som har størst utslipp av klimagasser, og kull står for om lag to tredeler av utslippene. Trass i en betydelig satsing på fornybar energi vil utslippene fortsette å vokse. Først rundt 2030 regner Kina med å nå utslippstoppen.
– Energisikkerhet spiller også inn her. Hvis man har egne nasjonale ressurser, er det mye tryggere å satse på disse enn å importere, sier Bang.
Men bildet kan endre seg, understreker hun.
– Teknologisk utvikling kan gi store markedsendringer på kort tid, sier forskningslederen.
Skiferrevolusjon i USA
Skifergassrevolusjonen i USA er ifølge forskerne et eksempel på dette. Gass har fortrengt kull i kraftproduksjonen, og siden 2007 har klimautslippene i USA falt betydelig.
Men denne endringen har vært markedsdrevet, påpeker Bang.
– Utviklingen kan ikke forventes å fortsette uten en politikkendring som gjør kull dyrere enn gass, sier hun.
President Barack Obama har riktignok satt seg som mål at utslippene i USA skal reduseres videre fram mot 2025. Men støtten i befolkningen er relativt svak, og motstanden i Kongressen er sterk. Hva situasjonen blir etter presidentvalget i 2017, er et åpent spørsmål.
«USAs neste president kan i prinsippet fjerne miljøreguleringene med et pennestrøk», påpeker de norske forskerne, som nå presenterer sine funn i boka «The Domestic Politics of Global Climate Change».
Lav prioritet
I flere av landene forskerne har undersøkt, har klimatiltak beskjeden støtte. Det gjelder spesielt i USA, Russland og India.
– I EU og Brasil har det derimot vært stor etterspørsel etter klimapolitikk. EU er spesielt i så måte fordi det der er store forskjeller mellom medlemslandene, sier Bang.
Brasil har på sin side hatt miljø høyt på agendaen helt siden Rio-konferansen i 1992. De siste årene har Brasil også klart å kutte i klimautslippene, først og fremst gjennom kraftig reduksjon i avskogingen i Amazonas. Utslippene lå hele 33 prosent under 2005-nivå i 2013 og skal ytterligere 10 prosentpoeng ned fram mot 2030.
India vil derimot øke utslippene. Der går fattigdomsbekjempelse foran.
– India kan ikke se for seg en klimapolitikk som går på bekostning av økonomisk vekst, sier Bang.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.