Fordi Norge er en stor vannkraft og olje- og gassnasjon, er det lett å glemme at vi også er en kullnasjon. Norge eksporterer store mengder kull til Tyskland og Danmark, som hovedsakelig bruker det norske kullet i kullkraftverkene. Og fordi Norge er en del av et felles kraftmarked, blir endel av kullkraften som produseres, importert til Norge igjen.

Det norske kullet produseres i kullgruver på Svalbard av det statlige selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Olje- og energiminister Ola Borten Moe opplyste i Stortinget ifjor at Norge eksporterte 2,4 millioner tonn kull i 2009 tilsvarende nærmere 19 TWh. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til nesten én million boliger med et årsforbruk på 20.000 kWh. Til sammenligning er det rundt 2,2 millioner husholdninger i Norge. Strømforbruket i hele Oslo i ett år er på rundt 12 TWh.

  - Det er et gigantisk paradoks at Norge skal fremstå som global klimahelt og fremstiller det som om norsk olje- og gass skal være redningen for klimaproblemene gjennom å erstatte kullproduksjon - samtidig som vi opprettholder vår egen kullproduksjon. Det svekker vår troverdighet og er ikke noe Norge burde satse på, sier WWF-leder Nina Jensen til DN.no.

Norges kullproduksjon har økt kraftig det siste tiåret. I rekordåret 2008 produserte Norge 3,5 millioner tonn kull - en tredobling i forhold til 2000 etter at gruven Svea Nord ble åpnet. Nå satser Norge på å åpne nok en gruve på Svalbard. Det omstridte Lunckefjell-prosjektet settes i produksjon fra 2015 og inneholder 8,2 millioner tonn salgskull.

- Må la kullet ligge i bakken
Mesteparten av det norske kullet skipes fra Svalbard til de europeiske markedene i Rotterdam og Hamburg. 88 prosent av kullet blir brukt i energiproduksjon, resten går til blant annet sementproduksjon og til metall- og kjemisk industri.

Lederen for WWF Nina Jensen mener nordmenn må innse at vi ikke kan ta opp alt som finnes av forurensende fossile brensler, og at vi for å bedre klimaet må være forberedt på å la både olje, gass og kull ligge igjen.

- Hvis vi skal hente opp all olje, gass og kull i Norge, så får vi ikke den fremtiden vi ønsker oss. Norge må gå foran. Noen må la de fossile ressursene bli i bakken og Norge som et av verdens rikeste land har de beste forutsetninger for å gjøre nettopp det. Skal vi vente at lutfattige kullarbeidere i Øst-Europa eller Kina skal stanse sin kullproduksjon mens vi beholder vår, spør Jensen.

- Antikvarisk
Tyskland er Norges største kullkunde og tar imot 62 prosent av det norske kullet. Danmark, England og Portugal er de tre andre store kundene med rundt ti prosent hver.

Norske myndigheter legger ikke skjul på at Norge involverer seg i sterkt forurensende kullproduksjon for å beholde suvereniteten på Svalbard.

Nina Jensen i WWF-Norge kaller det en antikvarisk polarpolitikk.

Opprettholde bosettingen
Vi ønsket å spørre nærings- og handelsminister Trond Giske, som formelt eier 99,9 prosent av Store Norske, hvorfor Norge egentlig involverer seg i kullproduksjon, når det er det mest forurensende fossilet brenslet.

Vi fikk ikke Giske i tale. Istedet nøyde Nærings- og handelsdepartementet seg med å sende følgende forkl#229:

"Vi viser til eierskapsmeldingen, der det blant annet formålet med statens eierskap i SNSK (Store Norske, red anm) er oppgitt: ”Formålet med statens eierskap i SNSK er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Ut fra nasjonale hensyn mener regjeringen at det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i SNSK. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap og vil ikke redusere statens eierskap.”(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.