Foran gårsdagens rentemøte tippet et klart flertall av dem som spørres om slikt at Norges Bank vil senke renten med 0,25 prosentpoeng. Slik gikk det ikke.

Sentralbanksjef Øystein Olsen og bankens hovedstyre overrasket med et kutt på 0,5 prosentpoeng. Styringsrenten vil dermed bli liggende på 1,75 prosent frem til neste rentemøte i mars, med mindre verden går av hengslene i mellomtiden (noe som deprimerende nok må betraktes som en reell mulighet).

Den norske styringsrenten har ikke vært så lav siden 2009 da verdensøkonomien var i ferd med å reise seg fra finanskrisen.

Så da står vel jubelen i taket i forgjeldede kretser?

Hvis så er tilfellet, burde den stilne relativt fort. Det er grunn til å tro at hverken boliglånskunder eller bedrifter får noen glede av rentekuttet med det første. Siden sommeren har den stadig tilbakevendende eurokrisen gjort det vanskeligere og dyrere får bankene å låne penger. Det europeiske markedet er i praksis stengt for langsiktig finansiering, med unntak av lån der bankene bruker sine porteføljer av boliglån som sikkerhet.

Selv om de norske bankene fortsatt har rimelig god tilgang på lån, må de betale vel ett prosentpoeng mer for sine lån nå enn de måtte i sommer, minnet visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad om da han igår offentliggjorde bankens rentebeslutning.

Dermed er i realiteten pengepolitikken blitt strammet til i en periode det snarere har vært behov for lettelser. Til tross for at styringsrenten i hele høst har ligget på 2,25 prosent, ligger de beste boliglånene ifølge Norges Bank rundt fire prosent. De fleste bedrifter må betale enda mer – fra fem prosent og oppover.

Og skulle bankene holdt følge med økning i sine kostnader, ville det vært enda dyrere å låne. Derfor er det heller ikke grunn til å tro at rentekuttet vil bli fulgt av lavere rente til kundene.

De fleste eksperter som mente noe om saken igår, ser ut til å helle i retning av at rentekuttet vil bidra til å avlyse planlagte renteøkninger, snarere enn å utløse noen nedgang.

At det ikke kommer noen brev om lavere rente til lånekundene, betyr dermed ikke at gårsdagens kutt er uten betydning. Hadde Norges Bank ikke satt renten ned, hadde bankene trolig satt den opp. Nå kan lånekundene håpe på status quo.

Et annet spørsmål er om uendret rente er nok til å hindre at det vokser frem en boligboble i kongeriket, noe som Norges Bank tradisjonelt har bekymret seg for og som både Det internasjonale pengefondet og OECD har advart mot.

Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank viser til at både gjeldsveksten og boligprisene i Norge fortsetter oppover, og advarer overfor DN.no mot «bakrusen som venter».

Han har et poeng. Gjelden til husholdningene er i snitt dobbelt så stor som den inntekten de har til å betjene gjelden med. Det er ikke spesielt betryggende.

Og selv om norske husholdninger er blitt klart mer pessimistiske de siste månedene, er det lite som tyder på at de bremser i boligmarkedet.

Boliginvesteringene vil ifølge SSB vokse med over 20 prosent i år. En falleferdig rønne på Mylla i Nordmarka, en drøy skitur fra Oslo sentrum, gikk nylig for 11,2 millioner kroner.

Den eventyrlige prisoppgangen på norske boliger kan godt ende i tårer. Slik verden ser ut nå, er det imidlertid vanskelig å kritisere Norges Bank for ikke å være mer bekymret for andre ting.

Og skulle det gå bedre enn fryktet, er det tross alt mulig å sette renten opp igjen.

Les også: - Løp og bind renten!

Kutter kraftig i renten

- Totalt unødvendig å være føre var
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.