Kriseplanen ble revidert tirsdag som følge av rasende reaksjoner fra Kypros' småsparere og Russland. Finansmarkedet er dessuten urolig for at en slik avgift kan undergrave tilliten til banksystemet og få folk til å ta ut sine penger også i andre kriseland.

I utgangspunktet innebar redningsplanen for de kypriotiske bankene at innskudd på opp til 100.000 euro skulle beskattes med 6,75 prosent, mens større innskudd ville bli belastet med 9,9 prosent.

Regjeringen på Kypros la tirsdag fram et kompromissforslag hvor avgiften var fjernet for innskudd på under 20.000 euro. Men ifølge president Nikos Anastasiades lå det likevel an til at planen ville bli nedstemt i nasjonalforsamlingen tirsdag kveld.

– Jeg har følelsen av at de vil avvise forslaget fordi de mener det er urettferdig og i strid med Kypros' interesser, forklarte han.

Nærmere bankerott
Om ikke nasjonalforsamlingen vedtar den omstridte redningspakken som er avtalt med EU og IMF, vil EU-landene holde tilbake kriselånet, og Kypros vil være enda nærmere en statsbankerott, med alvorlige konsekvenser for hele eurosonen.

Bakgrunnen for den omstridte avgiften på bankinnskudd er at eurolandene og Det internasjonale pengefondet (IMF) nektet å ta hele regningen for å redde bankvesenet på Kypros. De krevde derfor at innskuddsgarantien skulle brytes og en engangsskatt innføres.

Men president Anastasiades nektet på sin side å godta en avgift på over 10 prosent på de største innskuddene – tilsynelatende av frykt for å ødelegge Kypros' renommé som skatteparadis. Dermed måtte også småsparerne være med på å betale.

EU vil skåne småsparere
EU gjør det klart at det ikke er aktuelt å låne Kypros mer penger, siden gjelda da ville blitt for stor. Som følge av reaksjonene ber EU i stedet om økt skatt på de største innskuddene.

Det var landene i eurosonen selv som ba Kypros om å skåne småsparerne og la dem slippe å betale for å redde de kypriotiske bankene.

«Små innskytere må behandles annerledes enn store», het det i en uttalelse fra Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem mandag kveld.

Dijsselbloem, som leder eurogruppen, ønsket også at innskuddsgarantien for innskudd opptil 100.000 euro burde respekteres.

Også IMF-sjef Christine Lagarde støtter ideen om å gjøre avgiften mer progressiv.

Fare for smitte
En lang rekke analytikere og finansfolk har advart mot at uro kan spre seg blant bankkunder også i andre euroland hvis innskuddsgarantien brytes på Kypros.

Sjefen for Det internasjonale finansinstituttet (IIF), Tim Adams, mener den planlagte avgiften setter en «utrolig farlig» presedens.

Han er svært bekymret for at bankkunder i andre EU-land kan bli redde for å miste sparepenger. Hvis folk begynner å tømme kontoene sine, kan det skape store problemer for europeiske banker.

Nettopp for å dempe frykten for slik smitte understreket Dijsselbloem tirsdag at det absolutt ikke er behov for lignende avgifter i andre land.

Av frykt for et ras av uttak er alle banker på Kypros stengt fram til torsdag, og det har i flere dager ikke vært mulig med elektronisk overføring av penger.

Les også:
Advarer om kinesisk kollaps
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.