–Såvidt jeg vet er dette første gang for NINA-forskere er på forsiden, sier forskningsleder Kjetil Hindar ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim om den ferske utgaven av det amerikanske forskningstidsskriftet Nature.
Kvantesprang
Nature, som ble etablert allerede i 1869 som i dag eies av Macmillan Publishers, har en svært høy stjerne blant forskerne. Forsiden av utgaven som publiseres torsdag prydes av et bilde tatt av Audun Rikardsen, fotograf og professor ved Universitetet i Tromsø, og er av en tikilos laksehunn sammen med en firekilos laksehann.
Saken handler om at en norsk-finsk forskergruppe har funnet laksens pubertetsgen.
– Bildet fanger essensen i historien, nemlig at laksehunner i gjennomsnitt er lengre i havet, og derfor vokser seg større, enn laksehanner før de kjønnsmodnes, sier Kjetil Hindar.
– Funnet av dette pubertetsgenet er et kvantesprang i vår forståelse av laksens biologi. Dette genet forklarer nesten 40 prosent av laksens vekt og kjønnsmodning, forklarer han.
–Det er fryktelig spennende. Nå som vi har et gen som betyr så mye for hvor lenge laksen er i havet før den blir kjønnsmoden, vil vi kunne følge lange tidsserier med skjell fra laksen i ulike elver for å se om det som har skjedd over tid i flere bestander er en ren respons på miljøendinger i havet eller om det også er genetiske forandringer, sier han.
–Dette gjør vi parallelt med studier av hvor mange oppdrettslaks den enkelte villaksen måtte ha i slekta, sier Hindar.
Måtte gå hjem
–Og hva betyr det å få forsiden av Nature?
–Det er selvfølgelig en stor tilfredsstillelse for en forsker å vite at man blir anerkjent for noe forskningsverdenen synes er viktig. Men viktigere er det kanskje at vi som brukes som rådgivere overfor forvaltningen i det som ofte er vanskelige saker får dette kvalitetsstempelet på forskningen vår. Dessuten bidrar artikler i anerkjente tidsskrifter til at vi også kan konkurrere om midler til grunnforskning.
–Er det vanskelig å få publisert artikler i Nature?
–Det er fryktelig vanskelig. Og det er ikke nok at det er god forskning. Det skal også være oppsiktsvekkende. Og da vi fikk de to fagfellevurderingene, var de så positive at vi ikke trodde det vi så. Responsen var så overveldende positiv at en kollega her på NINA ble dårlig og måtte gå hjem, sier Hindar og humrer.
–For meg er det første - og sikkert siste gang - jeg opplever dette. Dette er våre 15 minutes of fame, sier han.
Om prosjektet
Det er forskere fra NMBU, Nofima, AquaGen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Universitetet i Turku, Rådgivende biologer i Bergen, Universitetet i Edinburgh og Natural Resources Institute i Finland som har deltatt i prosjektet.
Forskningen er en del av kunnskapsplattformen QuantEscape, som er finansiert av Norges forskningsråd. Målet er å forstå mer om de genetiske effektene av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander.
Les også:
- Stor og viktig seier for meg
Disney-fisk eller dyretragedie?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.