- Jeg er skremt over at man har hatt såpass sterk vekst, uten å ha reguleringer på plass, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest til DN.no.

Konsernsjefen er bekymret for utviklingen i Chile, og konsentrerer seg om å redusere selskapets risiko i det chilenske markedet.

Faresignaler
- Jeg er kanskje ikke så optimistisk som alle andre, selv om vi har en moderat vekst i Chile, sa Aarskog på en presentasjon onsdag.

En høy veksttakt, omfattende bruk av antibiotika og høye nivåer av lus i sjøen, samt forsinket implementering av nye bransjereguleringer bidrar til usikkerhet omkring den fremtidige utviklingen. Det har medført at Marine Harvest vil komme til å redusere utsettelsen av smolt (småfisk, red.anm) i sine anlegg for å redusere risiko.

- Vi skal ikke vokse i Chile. Det vil si at hvis vi får problemer, så har vi lite fisk i sjøen spredd på ganske mange anlegg, og vi vil være i stand til å håndtere det bedre, slik at innvirkningen på resultatet vil være mindre, sier kommunikasjonsdirektør Jørgen Kristiansen i Marine Harvest til DN.no.

Aarskog, med sin lange bransjeerf#229, viste til hvordan en lignende utvikling i Chile allerede i 2002 ga en pekepinn på krisen som inntraff i den chilenske oppdrettsnæringen noen år senere, i 2007 og 2008.

- Jeg er bekymret. Vi trenger ikke gjøre de samme feilene igjen, sa Aarskog.

Laksebroen til USA fortsetter
Den svake produksjonen fra Chile gjør at eksporten omdirigeres fra andre regioners tradisjonelle markeder.

Ifølge analyseselskapet Kontali har mengden laks fra Europa til USA økt med 187 prosent de siste 12 månedene. Nedgangen i laks fra Chile til Europa er i samme periode på 63 prosent.

- Det er ikke kommet noe særlig mer fisk i fra Chile ennå. Laksebroen fra Norge fortsetter, men også fra Skottland og Færøyene, sier Aarskog til DN.no.

Også markeder som Russland, Japan, Sør-Korea og Taiwan er i fremvekst.

- Den sterkeste veksten ser vi i Russland, sier Aaarskog til DN.no.

Importen av laks til Russland har steget 21,5 prosent de siste 12 månedene, ifølge Kontali. I første kvartal var veksten 9,5 prosent i forhold samme periode ifjor.

Venter sterk markedsvekst
Marine Harvest venter en samlet vekst i produksjonen for bransjen på mellom 4 til 9 prosent i 2011 i forhold til ifjor. Dette tilsvarerer mellom 1,35 millioner og 1,42 millioner tonn laks.

Dette er selskapets egne anslag, basert på sløyd, hodeløs fisk, opplyser kommunikasjonsdirektør Jørgen Kristiansen.

- Anslag fra analyseselskapet Kontali baserer seg på hel fisk, og generelt kan man trekke fra 10 prosent fra deres tall for å komme til sløyd, hodeløs fisk, sier Jørgensen.

God balanse i markedet
Stadig høyere laksepriser later heller ikke til å stagge etterspørselen.

- Vi er nå godt inn i andre kvartal, og vi ser fortsatt svært høye priser. Så det virker som om at markedet er i stand til å absorbere denne produksjonen, sa finansdirektør Jørgen Andersen i Marine Harvest på en presentasjon onsdag.

I forrige uke var eksportprisen for fersk laks 42,21 kroner kiloet, noe ned fra uken før. Prisen for frossen laks var 40,60 kroner per kilo.

- Kunne tjent enda mer
Tross utfordringer i Chile, marginskvis for bearbeidede produkter og svakere utvikling i Canada, leverer Marine Harvest en bunnlinje nær en milliard kroner.

Les også: Fredriksen tjener fett på fisk

- Vi er fornøyd med å tjene nesten en milliard kroner, men vi ser at kunne ha tjent enda mer ved å gjøre noen endringer, sier Aarskog til DN.no.

Marine Harvest søker nå blant annet å endre produktspeketeret innen bearbeidede produkter (VAP), som gikk på en real smell i første kvartal som følge av økte råvarekostnader. Selskapet klarer stort sett ellers å overføre den økte lakseprisen på kundene.

- Vi klarer det ikke ett hundre prosent, vi ser jo at det er en viss margindropp i videreforedlingsleddet vårt, men alt i alt ser vi at vi klarer å overføre en god del av den prisen. Laks er fortsatt ikke ekstremt dyrt sammenlignet med indrefilet og andre ting, sier Aarskog til DN.no.

På en presentasjon onsdag sa Aarskog at den underliggende etterspørselen for bearbeidede produkter er god, tross i at prisene stiger.

- Det er ikke bare svart, vi arbeider hardt for å ta igjen marginene for våre bearbeidede produkter, sa Aarskog.

Fersk fisk marginvinner
Konsernsjefen vil nå analysere markedet og iverksette tiltak inn mot de segmentene som er i vekst, og som har bedre marginer.

Vis alle stillinger

- Vi ser at fersk fisk, fersk porsjonsfisk, tilgjengelighet og "convenience" vokser, derfor bygger vi ut der for å dra mer fisk over det segmentet. Røkelaks har det vært mer utfordrende å heve prisene på, sier Aarskog til DN.no.

Han forklarer at røkelaksen er et mer tradisjonelt marked, med innsalg inn mot store supermarkedskjeder som er sterkere på innkjøp.


Les også:
<b>- Uenig med Marine Harvest</b>
Røkkes pengebinge svulmer
DNO lovet Irak-millioner
Supertall fra Storebrand (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.