Ulltunge sauer går med hodene ned i gresset og gjør seg fete på et beite på Lian i Trondheim. De firbente bryr seg fint lite om forskerne John Linnell og John Odden i Norsk Institutt for naturforskning (Nina). På det inngjerdede innmarksbeitet er truslene få, men i skogen og på fjellet, hvor rundt 1,9 millioner norske sauer går på utmarksbeite om sommeren, kan farene være mange. Rundt 125.000 av sauene kommer aldri tilbake til sauefjøset.
Norge utbetaler erstatning for rundt 25 prosent av disse, fordi de skal være drept av rovdyr. Fra 2000 til 2013 fikk norske sauebønder utbetalt over 850 millioner kroner. Drøyt 200 av disse millionene er erstatning for dyr tatt av gaupe, ifølge Rovbase. Pengene er utbetalt til tross for at det bare imellom fire og ni prosent av tilfellene finnes dokumentasjon på at gaupen står bak, ifølge en forskningsrapport fra Nina som blir offentliggjort denne uken. I de øvrige tilfellene er det skjønn som har utløst erstatningen. Skjønnet er det fylkesmennene som har utøvd.
Firegangen
– Både i Oppland, Troms og Finnmark er det i gjennomsnitt utbetalt erstatninger for rundt fire ganger så mange sau som er tatt av gaupe, som vi har beregnet, sier John Odden.
I perioden 2000 til 2013 ble det utbetalt over 124 millioner kroner til sauebønder i Oppland, som kompensasjon for rovdyrtap. I Troms var tilsvarende beløp på nært 74 millioner kroner, og i Finnmark drøyt 21 millioner kroner.
– Hvordan forklarer du det store avviket dere har funnet?
– Årsakene er trolig sammensatt. I noen områder kan tapene skyldes andre store rovviltarter, som jerv, brunbjørn, ulv eller kongeørn, sykdom og ulykker – og også rødrev kan ha tatt sau. I dag har saueeierne selv ansvar for å melde fra om antall sau på utmarksbeite og tapte dyr. Vi kan ikke utelukke at feilrapportering kan være en av forklaringene på differansen mellom beregnet og erstattet tap, men det eksisterer i dag ikke data på hvor utbredt dette eventuelt er, sier Odden.
Ny ordning
Forskerne anbefaler nå myndighetene å skrote dagens erstatningsordning.
– Vi anbefaler at forskningsresultatene blir brukt til å designe et mer objektivt og forutsigbart erstatningssystem, der erstatninger blir utbetalt ut fra risiko for tap til gaupe. Når vi kjenner antall gauper i et område og deres drapsfrekvens, vil vi kunne beregne risiko for tap. Dette vil gi et erstatningssystem med en høyere grad av rettferdighet for brukere og økt gjennomsiktighet. Det vil også fjerne behovet for kadaverundersøkelser i felt, sier Odden, og legger til:
– Et risikobasert erstatningssystem kan også stimulere til forebyggende tiltak i sauenæringen. Med erstatningssatser på over slaktepris per sau i dag gir ikke systemet nok incentiver til å gjennomføre effektive tiltak for å redusere tap.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.