– Enere i årsklasser, enten man er 60 eller 80–85 år, er unntaksmennesker

For 64-åringen er ikke alene om å sette personlige rekorder etter fylte 60 år.

Nivået blir stadig bedre i alle klasser.

Det er langt flere enn Anders Aukland (43) som flytter aldersgrensene for hva som kan presteres.

– Det kan ikke være så verst å perse når man har passert 60 år. Hadde jeg vært 30–40 år yngre med samme treningsmengde så hadde jeg gått raskere. Men klassevinnere i Birken er sterke, fastslår Korvald og ler.

Ute før jobb

Hun spenner på seg skiene rundt klokken halv åtte for noen stavtak før jobb.

I lett rytme setter hun fart mellom granleggene i tåken.

Skiturene i løypene som snor seg ut i marka gjennom boligfeltet i Oslo har tydeligvis gjort susen. Sluttiden 3.30,39 og klasseseier toppet det hele ifjor.

Løping frem og tilbake til lektorjobb i Oslo sentrum på seks kilometer hver vei, samt skiturer er basisen i treningen.

Det er også en ukentlig styrkeøkt som hun er streng på å gjennomføre. For å dempe at dårligere bevegelighet har meldt seg er yogatimen hun skal ha senere på kvelden også blitt et ukentlig innslag.

– Det er først i senere år jeg har vunnet så mye. Det har vel litt å gjøre med at en del faller fra og jeg har holdt koken hele tiden. Jeg får litt «vondter» etterhvert. Men jeg har hatt få lange avbrekk og fått trent godt hele tiden, sier Korvald.

- Unntaksmennesker

Idrettslege Thor-Øistein Endsjø (80) tror det er få som tåler så mye trening som Birken-toppene gjør.

Han mener mange som trener bommer med eget opplegg.

– Enere i årsklasser enten man er 60 år eller 80–85 år er unntaksmennesker. De har vært spreke hele livet og har stort sett holdt seg friske. Det er også unntakene som greier å tåle så mye trening som de gjør, sier idrettslege Thor-Øistein Endsjø som gjennom flere tiår var landslagslege for flere idretter.

Når han hører om treningen til Korvald, mener han det høres ut som ypperlig oppskrift for å bli god og opprettholde nivået.

– Kvinner har også en forsinkelse når det gjelder det man kaller kroppslig forfall med 5–7 år i forhold til menn. Men jeg antar at de utøverne man prater om her ikke er veldig redusert når det gjelder hjertekapasitet i forhold til før, sier Endsjø.

Han advarer likevel de som er over 70–75 år mot for høy intensitet og det å ta seg ut fullstendig i konkurranse og trening.

Han er klar over at det er store individuelle forskjeller, men påpeker at et doktorgradsarbeid tidlig på 2000-tallet viste at hjertearytmi forekom 15 ganger hyppigere blant Birke­beinere i aldersgruppen 70–75 år enn ellers i samfunnet.

Se Video:

Flere deltar

Med deltagelse 16 ganger og «merket» i 15 av rennene er Korvald en del av bølgen på kvinnesiden blant de over 60 år.

Siden 2000 har deltagerantallet i Birkebeinerrennet mer enn firedoblet seg for denne gruppen. I 2000 var det under 30 av dem. I fjor var de oppe i 120.

Korvald langer ut på vanskelig føre rett ved Sognsvann, men koser seg i godt tempo. Hun drar litt på det når DN spør hvordan alderen påvirker henne.

– Litt merker man det sikkert. Jeg trenger lengre tid på å komme i gang og trenger lang oppvarming om jeg i det hele tatt varmer opp. Bevegeligheten er dårligere og jeg merker jeg ikke er fullt så tøff i utforkjøringene, sier Korvald.

«Naturlige forutsetninger»

Endsjø mener at uansett om det dreier seg om toppidrett eller klassevinnere i Birken, er det slik at noen blir klart bedre enn andre på grunn av naturlige forutsetninger.

Men han fremhever også at de beste har funnet en riktig treningsoppskrift som passer dem.

– Det er der jeg tror de fleste bommer litt. Jeg går en del i marka og der ser jeg mange med Birken-merke på sekken som går altfor fort. Det er viktig at lengre turer går rolig nok for å tåle hard trening. Man tåler hardtrening også etterhvert som man blir eldre, men ikke så ofte som da man var yngre, sier Endsjø.

Den seige trønderen Ola Kvaale (74) er en annen som har oppnådd bestetiden etter fylte 60, da han bare var tre sekunder unna å bryte tretimersgrensen for 14 år siden.

Og han holder farten bemerkelsesverdig godt fortsatt.

– Det er først det siste året jeg har merket alderen, egentlig. Nå går det litt tregere. Jeg kan nok ikke forvente tider på 3.12 som ifjor lenger, sier Kvaale som har kjørt tøffe og intense økter for å opprettholde nivået.

Flere satser

Flere satser hardere når de får bedre tid til å trene som pensjonister. Oddvar Vehusheia (67) mener at han ikke kan slutte å satse etter å ha trent seg opp i 15 år til å bli klassevinner i Birken.

Nå ser han imidlertid at Birken-toppene i klassene under ham ser enda råere ut og forventer ytterligere nivåheving i årene som kommer.

– For 30–40 år siden så var det vel nesten slik at eldre ikke fikk lov til å gå lange konkurranser. Var du 40 år, var du gammel langrennsløper. Det er helt opplagt mye tøffere også blant veteraner enn for tyve år siden, sier Vehusheia som trener 15–20 timer i uken og vant 65–69 årsklassen ifjor på 3.02.

Korvald avslutter den 45 minutter lange skituren med å løpe de 200 meterne hjem. For å rekke jobben, skal joggeskoene på ned til sentrum.

– Dette med å trene har på en måte blitt enn del av kulturen vår. Så jeg tror folk trener mer i høyere alder enn de gjorde tidligere, sier Korvald.

 

Les også: – Enere i årsklasser, enten man er 60 eller 80–85 år, er unntaksmennesker

Advarer syke mot Birken-råkjør  

Slik måler du fremgang uten makstest  

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Se DNtv: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik trener birkendronningen Birgit (64):