Før jul i Davos gikk sveitsiske Dario Cologna inn til tredjeplass på 15 kilometer klassisk stil. «Gikk» blir kanskje upresist i denne sammenheng – skistjernen gikk ikke på ski i det hele tatt, han staket uten festesmurning. Noen uker senere vant Alexei Poltoranin en etappe i Tour de Ski uten å ta et eneste fraspark.
I turrennet Holmenkollmarsjen som har mange og lange motbakker, staket Øystein Pettersen ifra verdenscupvinneren Martin Johnsrud Sundby, og vant. Det samme skjedde under Birkebeineren, da med Petter Eliassen som vinner.
2015 ble sesongen da diagonalgangen virkelig fikk trøbbel.
Sammenligner med kappgang
– Kanskje er det på tide å droppe klassisk langrenn som konkurranseform, sier løpetrener og redaktør i bladet Kondis, Runar Gilberg til DN. I en kommentar i bladet sammenligner han staking med kappgang, en idrett han ikke har veldig sans for.
«Klassisk langrenn er på en måte langrennssportens svar på kappgang. Du skal fra A til B, men du får ikke lov til å gjøre det på den måten som går fortest.»
Han beskriver hvordan klassisk er blitt vernet i langrennssporten, men slettet fra andre skiidretter. Nå mener han det er fint lite verneverdig igjen av teknikken.
– Teknikken er jo i ferd med å drepes innenfra av utøverne selv. Det er denne sesongen et godt eksempel på, sier han.
Gilberg har hovedfag fra Norges idrettshøgskole og har i en årrekke vært trener i Sportsklubben Vidar.
«Går man veldig fort, springer man, for det er ikke noe eksakt skille mellom gåing og springing. (…) Ytterpunktene er klare, men i midtpartiet glir det ene over i det andre. De som skal gå fortest, må gjerne springe litt, men ikke så mye at det blir tre advarsler og disking», skriver han om kappgang. Mye av den samme problematikken mener han finnes i klassisk langrenn.
– Overgangen mellom fiskeben og glidende fiskeben på blanke ski er veldig vanskelig. Og selv om det ikke er lov til å skøyte i klassisk, så er det lov til å ta skøytetak i svinger og for å skifte spor. Det blir viktigere med kontroll og advarsler.
– Da er det vel på tide å bare la løperne ta seg fra a til b på raskest mulig måte. Dette er også en viktig diskusjon innenfor barneidretten. Er det hensiktsmessig å ha dobbelt opp med utstyr?
Barnerenn på blanke ski
Jørgen Aukland mener også at teknikkdebatten er viktig i de yngre årsklassene.
– Jeg har hørt om løpere ned i 10–12 årsklassen som vinner renn på blanke ski, og juniorer som har valgt bort diagonalgang. Det er først og fremst her man må ta en diskusjon og finne ut hva man vil med klassisk langrenn, sier Aukland har vært en pionér innenfor staking de siste 15 årene.
– FIS har en vanskelig oppgave foran seg, men det er ingen tvil om at noe bør gjøres. Ett spørsmål er hva man må gjøre for å bevare diagonalgang. Det andre er hvordan man skal få bukt med skøytejuks i klassiske løp – som blir et stadig større problem, sier han.
– Hvordan tror du skisporten ser ut om 20 år?
– Tør nesten ikke svare på det. Jeg ser både fordeler og ulemper ved å bevare diagonalgang, og håper selv klassisk aldri forsvinner.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.