– Nå bretter han overleppen over nesen, da er det alvor.
Petter Northug skøyter med fullt trøkk inn på stadion i Holmenkollen mens følgesvennen og manageren Are Sørum Langås følger ham med blikket.
Han kjenner tegnene etter flere år i hælene på mannen som stort sett har reddet norsk skisports gullsamling de siste ti årene.
Konflikter og nedturer har også fulgt etter statusen.
Inn mot bakken, på stadion der Northug har høstet sine største triumfer, heter ikke konkurrentene Legkov, Sundby eller Cologna. I stedet er det broren Tomas og en tidligere helt som bekler rollene som rivaler.
To blad Northug i frislipp mot Bjørn Dæhlie på 49 år, som har møtt opp med klassiske rulleski, er mer enn rått parti. Intensiteten er skrudd opp så lungene puster for full maskin, med en utpust fra naturens side få i Idretts-Norge etter sigende kan matche.
Måtte finne ny motivasjon
– Det er fryktinngytende og slik det skal være, sier Dæhlie etter å ha fått igjen pusten i anlegget der han mangler én av de få triumfene han aldri hentet, Kollen-femmila.
Han var nær, men 2.-plassen for 17 år siden ble også avslutningen på hans egen internasjonale karriere. Nå spiller han annenfiolin i løypene fordi han og Northug-brødrene deler klesmerke.
– Jeg er ikke ofte her og trener. Men det kiler litt i hele kroppen. Jeg får frysninger nedover korsryggen. Uansett hva folk sier om Falun-VM, så var VM på hjemmebane i 2011 det viktigste mesterskapet i min karriere, sier Petter Northug der han prater med DN på vei opp den lille bakken inne på stadion.
Der kjørte han samme pokerhånd tre ganger under VM uten at motstanderne var istand til å svare.
Han skjønte selv fort at ingenting kunne bli det samme etter rykkene i Holmenkollen, heller ikke jaget etter nye triumfer.
– Det føles akkurat nå mest godt å se tilbake på en tid der man var veldig stolt av de prioriteringene man gjorde fra jeg var 16 år frem til 25 år i Oslo. Jeg levde et spesielt liv frem til da. Men det var én ting som betydde noe, og det var å prestere. Det var klart at etter det måtte jeg forsøke å finne andre veier til motivasjon, sier Northug.
Havnet i skyggen
Det første halvåret etter 2011-mesterskapet lurte han på om det var mulig å fortsette karrieren etter å ha nådd sitt livs mål.
Deretter skapte bruddet med landslaget en konflikt med steile fronter som ikke la seg før etter to og et halvt år.
Promillekjøringen våren 2014 ble en krasjlanding etter en fiaskosesong, men skapte samtidig bakteppet for klimakset med fire gull under VM i Falun ti måneder senere.
– Han er midt oppe i det nå og forstår det nok ikke helt før han får det litt på avstand, sier Dæhlie som snart har 20 års avstand til egne triumfer.
Likevel, utenom fire feiringer i Sverige, har Northug nesten gjennomgående blitt satt i skyggen i løypene av Martin Johnsrud Sundby de siste årene. Flere av hans landsmenn har også sneket seg opp på siden.
– Det er nesten umulig å slå ham slik han var sist vinter. Da var han i en egen særklasse. Han viste ifjor at det kun var på dårlige dager at det var mulig å slå ham, sier Northug om Sundby.
Men i sommer ser igjen forutsetningene ut til å ha endret seg.
«Fått veldig ro og fred»
Etter at Northug to av de siste tre årene har mistet flere måneder trening på grunn av sykdom, har det nå gått uten opphold siden snøen forsvant.
Samtidig som Skiforbundet har kjempet en kamp mot tapt omdømme på grunn av astmasaken og Wadas utestengelse av Martin Johnsrud Sundby, har Northug holdt på i bakgrunnen og kjent en annen gnist.
– Jeg har konsentrert meg om min jobb og har fått veldig ro og fred til å jobbe, trene og gjøre det som må til. Det er grunnen til at det har vært så bra som det har vært i sommer, sier Northug som er ordknapp når han skal kommentere astmasaken som landslaget står midt oppe i.
– Jeg har ligget på grensen av det kroppen har tålt. Noe mer enn det kan jeg ikke trene, da bikker jeg over. Der har jeg ligget og kost meg og hatt det vondt i lang tid nå, sier Petter Northug.
Se også: (Saken fortsetter under)
