68-åringen har allerede vært ute på dagens første økt, elghufs med staver. Han står utenfor huset og forklarer ivrig kraftoverføringen ved bruken av de 180 centimeter lange stavene. Med en kroppslengde på rundt 184 centimeter strekker arbeidsverktøyet seg over tinningen.
– Kraften gjennom staven kan deles i to komponenter, en horisontal og en vertikal. Jo større vinkelen blir, jo mer fremdrift blir det. Og med lange staver blir det mer fremdrift i skyvet. Det er veldig enkel fysikk egentlig, sier Oddvar Vehusheia.
Forrige vinter var redskapen ni centimeter under kroppslengden. Da kona ved et uhell delte stavene i to med bildøren, flyttet han seg enda et hakk oppover.
– Det virket høyt først, men etter å ha holdt på med dette en stund synes jeg det er helt topp, sier Vehusheia.
Han fikk inspirasjon i et verdensmesterskap for veteraner rundt år 2000, da den cirka like gamle finnen Pekka Virtakoivu viste utrolige stakeferdigheter med ekstrem stavlengde.
– Det var nesten distraherende for meg å gå ved siden av ham for det var helt nytt for meg. Men jeg ble imponert, sier Vehusheia.
Fatter ikke regnestykket
Vehusheia har dominert i klassen sin i Birkebeinerrennet og satte personlig rekord på tre timer og to minutter i 2015. Om vinteren er han oppe i 15–20 timer trening per uke på det meste. Av og til blir det to økter om dagen. Hele året trenes det godt og seriøst.
Nå trodde han at han hadde funnet ideallengden for mange av vinterens skikonkurranser. I stedet må han kappe stavene.
– Du må ha regnet feil. Det kan ikke være riktig.
Sørlendingen stirrer vantro på sifrene på kalkulatoren som viser hans maksimale stavlengde kommende vinter, dersom han skal holde seg innenfor det nye regelverket til Det internasjonale skiforbundet. Det er verre enn han trodde.
Opp til stavstroppen kan lengden på staven kun være 83 prosent av kroppslengden til løperen med skisko på, ifølge de nye reglene. Og nå er det varslet at det ligger an til stikkprøver også i turrenn. Staver på 180 centimeter, nesten 25 centimeter over lovlig lengde, vil vekke oppsikt.
– Den nye regelen er ikke bra for eldre folk som staker mye. Når man løfter vekter, gjør man det med rett rygg. Det gjør ikke de som staker med korte staver. Da løfter man ikke riktig, sier Vehusheia.
Han mener det er forbundet med helsefare å innføre begrensninger for stavlengder.
– Jeg blir nesten aldri trøtt i korsryggen. Jeg tror det er realistisk med skaderisiko ved bruk av korte staver. Jeg tror det blir mye jobb for kiropraktorer, sier Vehusheia.
Delte følelser
– Klassisk langrenn, både diagonal og staking, lever farlig. Diskusjonen handler ikke om at man ikke skal få lov til å stake, men det må ikke bli staking med juks. Det er mange som også staker i Birken og det er en naturlig del av utviklingen. Men en del småskøyter også, sier Torgeir Bjørn.
Hele vinteren formidler NRK-kommentatoren ekspertsyn på langrennssportens utvikling.
– En del av meg ønsker all utvikling velkommen. Men noe av meg vil bevare nostalgien også. Men jeg tror det er veldig krevende å stoppe utviklingen, selv om jeg forstår at de prøver seg frem med noe, sier Bjørn.
For tre tiår siden var han selv en lovende løper søkende på jakt etter det neste steget innen utstyr og teknikk. På den tiden spriket utviklingen i mange retninger. Selv prøvde han ut stavpar med så forskjellig lengde som 25 centimeter og helt opp mot 7,5 centimeter under kroppslengden.
Målrettet trening foregikk også med to staver hektet sammen til én lang stav. Dette ble forbudt nærmest over natten etter at Gunde Svan i høy fart gikk med en gigantisk stav over stadion dagen før et renn i Ski-VM for 31 år siden.
– Hadde man ikke laget regler da, ville man trolig sett en utvikling der man satte sammen to staver til én og brukte det i visse terrengtyper, sier Bjørn som ser konturene av at forbud nærmest gjentar seg i skisporten, men at utøvere likevel finner en vei rundt forbudene.
Å skille mellom turløpere og eliteløpere med denne regelen mener han ville vært en krevende øvelse, ettersom de av og til stiller på samme startstrek.
Fortsetter i samme spor
Med kraftige og lange bevegelser forserer Vehusheia opp en lengre bakke ute på øde veier på Tromøy. Opp her legger han gjerne inn 15–20 repetisjoner med staking før han kaller det en god økt. Selvsagt foregår det med lange staver.
Selv med ny regel i konkurranser vil han fortsatt foretrekke å trene med de lange stavene.
– Eliteløperne kommer til å stake akkurat som før, og det kommer til å fryde meg litt. De langløperne som må kappe stavene nå, synes de har gått med lange staver. Men jeg synes det er litt småtterier, sier Vehusheia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Se DNtv: