Det er nesten så man kan beskylde verdenscuplederen i langrenn for å lese det vitenskapelige magasinet «Journal of Strength and Conditioning Research» kvelden før konkurranser.
Kun dager før Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug overlegent vant det som omtales som sesongens tøffeste skirenn, publiserte den norske forskerduoen Jan Helgerud og Jan Hoff en studie om melkesyrens effekt på arbeidsøkonomien.
Her ble noe som minner om Sundbys løpsopplegg beskrevet i en lang rekke uforståelige fysiologiske gloser.
Martin Johnsrud Sundby har lagt en strategi hvor han går hardt på flatere partier, og «roligere» i motbakker. Det hindrer melkesyre.
– Jeg antar at det i de første motbakkene i Kollen ble det gått opp mot maks oksygenopptak på de aller fleste løperne. Da går alle på seg melkesyre, sier Jan Helgerud.
– Etter en slik bakke er det naturlig å finne en fart man føler seg mer komfortabel i, en terskelfart man kan holde i timevis, fortsetter medisinprofessoren ved NTNU.
Å få syra
Men etter å ha gått på seg melkesyre, er det ikke alltid like lett å kvitte seg med den.
Når man tror den er fjernet og føler seg pigg igjen, er det langt fra sikkert dette er tilfellet. «Å få syra», som er et uttrykk mange aktive bruker, er ikke et enten/eller-fenomen.
Musklene produserer melkesyre proporsjonalt med arbeidsbelastningen.
I hviletilstand har de fleste et nivå på cirka 1,5 mmol laktat, eller melkesyre, i blodet. Et mmol er en enhet for en stoffmengde.
Blir lurt av syra
Formålet med studien var å teste om to moderate nivåer av melkesyre, tre og fem mmol, påvirker løpsøkonomien. Disse to verdiene oppleves når man er i aktivitet nokså likt for folk flest.
– Mange er ikke klar over at man konkurrerer med hemmende melkesyrenivåer i blodet. Tre til fem mmol, som er en økning på fem prosent melkesyre, utgjør tre minutter på en times løpekonkurranse, sier Helgerud.
Han understreker hvor viktig det er å legge inn en periode etter lange bakker eller fartsøkninger der man fjerner melkesyre i blodet som man ikke kjenner.
– Man føler seg pigg, men arbeidsøkonomien din forringes allikevel signifikant. Da blir man bare trøttere og trøttere i musklene dess lenger ut i løpet man kommer.
Grunnen til at fellesstartene i langrenn ofte har endt med massespurt er at mange nok løpere har fått solide hvileperioder gjennom løpet til å fjerne melkesyren, og dermed opprettholder arbeidsøkonomien. Helgerud kaller årets Kollen-femmil det nærmeste langrennsporten har kommet et klassisk langdistanseløp som maraton.
Fordel å hold igjen
– Jeg tipper mange som gikk kollen-femmila ville fått en bedre plassering om de hadde gått ut i sitt eget tempo, og unngått den «umerkelige melkesyren» som de ikke har klart å fjerne. Dette er langdistanseløpernes store utfordring.
De samme mekanismene gjelder vel for alle mennesker, ikke bare superatletene?
– Ja absolutt, selv om studien omhandler topptrente utholdenhetsutøvere. Dette er kanskje mer anvendbar forskning for mosjonister som går over evne i starten av lange konkurranser. Å holde litt igjen kan gi store fordeler utover i løpet, sier Helgerud.
Studien «Lactate and oxygen cost of running» er den første som har kvantifisert konsekvensene av moderate syrenivåer i blodet. Konklusjonen til Helgerud er kanskje ikke så overraskende:
– Igjen viser det seg at det er viktig å ha høyt oksygenopptak. Da har man mulighet til å gå slik Sundby gjorde i Kollen.
Se DNtv:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Konserndirektør Janne Log løper «Tour de finance» fra Frogner til Fornebu hver dag:
Janne Log løper «Tour de finance» fra Frogner til Fornebu hver dag
Slik får konserndirektøren i Evry trent i tidsklemma. En mil om dagen klarer alle, smiler hun.
