Både i klassisk og skøyting går det betydelig fortere enn før. I 2013 disputerte Thomas Losnegard ved Norges idrettshøgskole. Doktorgradsavhandlingen hans tok for seg skisporten frem mot OL i 2030.
– Dersom utviklingen fortsetter vil hastigheten øke med nye seks-syv prosent mot 2030. For å kunne gå så fort på ski, må man beherske høyhastighetsteknikker, sier Losnegard.
I skøyting går man nå dobbeltdans der man før brukte motbakketeknikken «padling». I klassisk stakes det i bratte bakker der det var utenkelig å stake før.
Fraspark er en ulempe mener forskeren.
– Man stopper bevegelsen helt. Når du staker, holder du hjulet i gang.
Han tror Petter Northug kunne revolusjonert skisporten hvis han hadde ønsket.
– Hadde han bestemt seg for bare å stake og bli best på den måten, ville han revolusjonert sporten. Det er jeg helt sikker på.
– Hvorfor det?
– Med det talentet han har og det potensialet skiløpere flest har i overkroppen, så ville det gått innmari fort. Landslagsløpere trener fortsatt aller mest på bena. Langløperne har snudd dette tvert om.
Mer som roere
Ved Midtuniversitetet i Östersund har forskere fra hele verden jobbet med skiidretter i mange år. Hans-Christer Holmberg blir kalt «professor Stakning» og har publisert en rekke artikler om overkroppstrening.
– Skitrening blir likere det roere og svømmere gjør, sier han.
I studier har han vist at skiløpere på tidlig Dæhlie-tid i snitt greide å utnytte 85–90 prosent av maksimalt oksygenopptak under overkroppsarbeid, som staking. Nå har dette økt til opp mot 95 prosent, mens de beste langløperne klarer å utnytte 100 prosent av O2-opptaket i overkroppen.
– Vi kan nok få flere som bruker diagonalgang som hvileteknikk, mens man utvikler stakingen sin og ønsker å spare overkroppsmuskulaturen i brattere motbakker.
– Hvor mye bakker skal det være i en løype for at man ikke kan vinne uten festesmurning?
– Det har jeg ikke gjort konkrete studier på, men jeg vil anta at man må være 50 prosent av tiden i motbakke, og at 25 prosent av dette bør være diagonalgang.
Oppgjør med norske løyper
Losnegard synes det er rart at det fortsatt kjøres mest klassiske skispor her til lands.
– I OL har vi norske skiskyttere og kombinertløpere som bare skøyter. I langrenn er vi også blitt gode skøytere. I Europa og USA er det kun skøyting som gjelder.
– Enkelte steder er løypekjørerne problemet. Man legger to klassiske spor parallelt fordi man synes det ser penest ut og at det har vært sånn i lang tid, sier Losnegard.
Det var kanadieren Bill Koch som først tok skøytetak på 80-tallet. Han ville fortere frem. Det vil også norske barn, påpeker forskeren.
– Unge har helt andre forutsetninger nå og mange vil skøyte fordi det går fortere. Man har utstyr som går raskere og bruker i større grad teknikker egnet for fart. Klassisk er i utgangspunktet en unaturlig bevegelsesform, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.