I tider der man blir tutet ørene fulle av elbilpropaganda og CO2-hysteri har bilene etterhvert fått en lei tendens til å bli veldig trauste, dørgende kjedelige, undermotoriserte og stygge. Det er i slike situasjoner man må stikke fingeren i elbilstøpselet og konstatere at kids som er «miljøagenter» egentlig bare er hjernevaskede light-utgaver av Hitlerjugend, og at det nå er på tide å la myndighetene selv ta ansvaret for en klode i krise i stedet for å skyve alt ansvaret over på den glade sjåfør. La hedonismen komme, spill lotto, ta opp banklån eller selg din mor. Her kan man nemlig bruke tre millioner kroner på noe veldig ufornuftig, men akk så vakkert og gledelig.

Filosofer har siden Aristoteles' og Platons tid diskutert skjønnhet, og begrepet har skiftet innhold i takt med at bilene er blitt stadig styggere. Derfor er det strengt tatt de klassiske definisjonene av skjønnhet som passer best til Alfa Romeos smykke av en bil, 8C Competizione. Dette er fullstendig harmoni, formfullendt og selve manifestasjonen av idealet og ideen «bil». Alt fra de runde baklyktene til de dråpeformede vinduene og de lange linjene over panseret som ender opp i en klassisk Alfa-front, er forent sammen til et å bli en høyere erkjennelse av det perfekte. Alfa 8C er så blendende vakker at du strengt tatt bør klippe ut dette bildet og legge det i lommeboken slik at du kan ta det frem hver gang en av disse livsbeneiende familiestasjonvognene passerer deg der de driver visuell forsøpling. Og ikke nok med at den er vakker å se på - lyden er om mulig enda vakrere.

 

Motoren er et Maserati-derivat satt sammen av Ferrari, og har som navnet 8C antyder åtte sylindre. 450 hestekrefter sørger for å flytte på kunstverket, som har et karosseri i karbon. Drivstofforbruket og CO2-utslippet er uinteressant, men definitivt veldig høyt. Motoren utgjør sammen med eksosanlegget en audiell opplevelse av de sjeldne. Trykker man gassen i bunn brumler det vanvittig skummelt både foran og bak, og når bilen trekker pusten i et kort millisekund for å skifte gir, skjer det med en hysterisk frådende motor- og eksosstøy som høres over flerfoldige kilometer.

8C er en ekte toseter fullstendig blottet for bagasjerom. Riktig nok kan man plassere noe bagasje bak de perfekte utformede, karbonifiserte sportsstolene, men bilen er da heller ikke ment for migrasjon.

 

Når man setter seg ned inne i kupeen er det kun ekte vare over alt. Karbon er karbon, aluminium er aluminium og skinnet er sannsynligvis fra de feteste italienske kuene man kan tenke seg. I midtkonsollen lyser startknappen, men det er noe underlig at man likevel må bruke nøkkelen for å få på tenningen som i en tradisjonell bil. Giring skjer enten manuelt med flaps på rattet eller automatisk. En knapp med «sport» setter bilen i et enda mer hissig lune enn vanlig, noe som både merkes på motorbrøl og girskift.

Kjøremessig er det vanskelig å anslå hva Alfa 8C egentlig er god for. DNs korte testtur overbeviste oss såpass om at 450 hestekrefter og en sportslig girboks kombinert med et superstramt understell holder i massevis. Bare den frenetiske, hissige motorlyden istemt den nydelige støyen av en girboks i «baksetet» som sjalter, gir deg en italiensk sportsbilfølelse som er verdt et par dusin Fiater alene. Det er likevel fullt mulig at for tre millioner kroner så får man nok både en Porsche såvel som Ferrari og Lamborghini som både kjører bedre og girer raskere. Men det er ingen som gjør det på en estetisk mer høystemt måte enn denne.

 

Det er egentlig bare én veldig trist faktor ved Alfa Romeo 8C Competizione, og det er at det dessverre finnes ingen planer om å gjøre dette til en produksjons-
bil utover de 500 samlereksemplarene som er kommet. Det gjenspeiles i prisen. Dette er et samlerobjekt.

Trøsten er at det nå kommer 500 eksemplarer til, uten tak, men disse blir neppe særlig billigere.